| Notater |
- Det var trolig Ola som bygsla 1,5 hud på gården i 1634. De fikk nok etterhvert halvparten. Bygdeboka tror han er fra SOlberg fordi han eide eiendom der, og fordi sønnen Peder tinglyste seg som "fornemmste odelsmand" til Solberg i 1702
Det første skiftet vi har fra Sør (Skarphol), er fra 1695 ettter brukeren Ola Pedersen. Det syner rimelig velstand - vel 108 daler, knapt 600 000 kr på deling. Men dette er ikke ren netto , noen av barne var gifte, og nå alle hadde fått likt, var det att knapt 50 daler. Det må tyde på at formuen rent reelt var mye støtte enn de 108 dalerne.
Peder var den neste brukeren, som kjpte igjen til sammen 3/4 av gården til sjølveige. Han døde i 1717, og skiftet syner solig velstand. Det var en netto formue på vel 633 daler, som omrgenet til 1980-verdi tilsvarer nesten 2,7 mill kr.
Kona, Tora hold held fram med gården til 1722. Da ville hun gifte seg om igjen, og eldstesønnen Ola krevde da å få utlagt farsarven sin.
Mora gav da fra seg arven, og flyttet trolig til Vangen med den nye mannen, Jon Jonsen. Men hun tok seg ut åker der hun kunne så 1 tønne (2-3 mål) øvst på Lykkjeenget, for livstida i føderåd. Når hun om vinteren gav opp foret og gjødsla åkeren, skulle hun også ha husvære på gården for seg og buskapen sin. Når hun og mannen ikke kunne bruke Vangen lengre, skulle Ola få overta der.
I 1723 vart driftstilhøva registrerte, i samband med at dei prøvde å få sett opp ny matrikkel (det lukkast ikkje). Etter dei opplysningane som er gjeve fødde garden 17 menneske på den tida. Det må seiast å være høgt - og garden gav nok noe overskot, kanskje også i frostår. Vi ser ellers at det er et formidabelt underskudd på for her - viss vi skal tru på dei foroppgåvene som er registrerte. Dei gev 4732 foreiningar, medan buskapen trong 14754 - og det med den minimale foringa som da er rekna med. Noko dekte dei nok med mose, men det er nok og juksa med oppgåvene.
Husa på garden brann så ned 20. mai 1743. Eit fjøs, eit "qvegfjøs", eit sauefjøs, ei bu med "høystue"(?), eit geitehus, eit grisehus, ein stall, 2 låvar, ein skåle og ei liu gjekk med. Det ser altså ut til at dei berga hovudhuset. Ein åker der det var sådd ei tønne (2-3 mål) vart delvis brent ned, dels nedtrakka. Heile familien her låg sjuke, og måtte berast ut. Brukaren, Ola, var nett oppe, men dei bar ut tre sjuke i ei seng, og 2 ungar. Det ser likevel ut til at dei bergast bra, attpå brannen. Brukarkona, Kari Kristoffersdatter døyde i 1750, og skiftet syner eit lite overskott, trass i brannen og mange dårlige år (se tabell Lesjaboka 2, s. 341). Det var en stor buskap. Netto formue var ikke mer enn 28 daler, som svarte til ca 110000 kr, omrekna. I føderåd heldt Ola att åker der han kunne så eitønne, 1 ku og 4 sauer.
Men det vart vanskelegare og vanskelegare. I 1774 lånte brukerne, da Ågot og Peder, 155 daler av jernverkseigaren, mot pant i garden. Buskapen var gjeve opp (3hester, 20 kyr, 30 sauer). Den var ikkje liten, og samsvara godt med tellinga åtte år senere, i 1782. Vi ser av oppgavene at gården fødde nesten 20 mennekse - litt mer enn 60 år før (i 1723), men ein monadleg mindre auke enn vanlig i denne perioden. Folket lot da og gå frå garden, tra år seinare. Da kjøpte pensjonert premierløytnant ved Lesja kompani, Bernt von Rappe, og kona Maria Fallei, garden. Prisen var på 879 daler., , , [2, 3, 4, 5]
|
Familien Fjeldvigs slektsside
1614 - 1695 (81 år)
[1] 
