Familien Fjeldvigs slektsside
Fredrikson Rønningen, Bent[1, 2]
-
Navn Fredrikson Rønningen, Bent [3] Kjønn Mann SBOK Y Person ID I2410 Fjeldvig Sist endret 13 Jan 2019
Familie Tronsdatter Rønningen, Marit Barn 1. Bentsdatter Rønningen, Ragnhild 2. Bentsdatter Rønningen, Randi 3. Bentsdatter Rønningen, Kari 4. Bentsdatter Rønningen, Fredrikke 5. Bentsdatter Rønningen, Mari 6. Bengtsdatter, Gunhild Rønningen, f. 1741, Rønningen d. 1813, Hognes, Wiggen, Bynes, Sør-Trøndelag (Alder 72 år) 7. Bentsson Rønningen, Trond, f. 1754, Rønningen, Orkdal, Sør-Trøndelag Famile ID F871 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 5 Nov 2017
-
Notater - Gården Rønningen var oppført som krongods omkring 1600 og hørte trolig til erkestolen. I 1660 ble gården pantsatt til Marceliis for kongens pengelån. Den ble i 1747 solgt til Bent Fredriksen av justisminister Hveding inni byen (Trondheim). Fra 1610 var leilendingen Bjørn, Syver og Ole Syversen. Ole Syversen satt som leilending baåde i 1657 og i 1666 og må ha blitt mer enn vanlig gammel. Ett sted ble det sagt at han i 1666 var 100 år. Ole lå i krangel med en hyttearbeider på Svorkmo om et jordstykke. Krangelen at de to møttes i fylla og at Ole slo ihjel hytteieren. Han ble arrestert hos lensmann Jon Moe. Det endte med at Ole rømte etter 2 år, rett før rettsaken og siste dommen skulle falle. Godset til en drapsmann falt tilbake til kongen.
Ole hadde ingen egne barn, men en fostersønn, Trond (f. ca 1676). Trond tok over gården etter Ole. Landsskylda ble nå svart til Madame Treschow i Amsterdam. I 1723 fikk gården matrikkel nr 91. I 1743 bygslet direktøt H-R- Müller gården til Trond Fredriksen, og i 1747 fikk Bent kjøpe gården for 350 riksdaler. Bent er derfor den første selveierbonden på gården.
Vi antar at Trond hadde en datter Marit, og at det var hun som giftet seg med Bent, og at det var årsaken til at gården ble overført til ham. [4]
- Gården Rønningen var oppført som krongods omkring 1600 og hørte trolig til erkestolen. I 1660 ble gården pantsatt til Marceliis for kongens pengelån. Den ble i 1747 solgt til Bent Fredriksen av justisminister Hveding inni byen (Trondheim). Fra 1610 var leilendingen Bjørn, Syver og Ole Syversen. Ole Syversen satt som leilending baåde i 1657 og i 1666 og må ha blitt mer enn vanlig gammel. Ett sted ble det sagt at han i 1666 var 100 år. Ole lå i krangel med en hyttearbeider på Svorkmo om et jordstykke. Krangelen at de to møttes i fylla og at Ole slo ihjel hytteieren. Han ble arrestert hos lensmann Jon Moe. Det endte med at Ole rømte etter 2 år, rett før rettsaken og siste dommen skulle falle. Godset til en drapsmann falt tilbake til kongen.
-
Kilder - [S476] Anders Skrondal, (Orkanger 1966), s. 327.
- [S476] Anders Skrondal, (Orkanger 1966), http://www.nb.no/nbsok/nb/2e26636628d5b0e1da9b65f9be04109f?index=3#332.
- [S62] Per. O. Rød, Geitastrandboka, Gards- og ættehistoria, (Orkdal Kommune, 1979), s.353.
- [S476] Anders Skrondal, (Orkanger 1966), s. 326-327.
- [S476] Anders Skrondal, (Orkanger 1966), s. 327.