Familien Fjeldvigs slektsside
Notater
Treff 501 til 550 av 1,711
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 501 | Gift annen gang | Familie: Olsen Grenne, Peder Hellem / Olsdatter Vatn, Inger (F318)
|
| 502 | Gift første gang med Elen Margrethe Mariane Eriksdatter Heggelund. Datter av Erik Olsen, Sørskar og Mariane Leming. 5 barn i første ekteskap og 8 barn i andre ekteskap. Døde av tæring. | Crantz Rubertsen, Peter Johan (I6735)
|
| 503 | Gift med Helen Holm? f ca 1864 død 1933-34 2 sønner en død 21 år tidlig 1900 3 døtre en ingen barn en har en sønn(har barn) og en datter(3 sønner Chicago) mor til Helen Helen f 1923? Ruth en sønn og en datter (3 døtre i Chippewa Falls Wisconsin) Dorothy | Olsen, Lauritz Tronstad (I4016)
|
| 504 | Gift på Byneset med Mons Engelson Oppland f. på Rossmo i Børsa«s63 s.368» | Olsdatter, Gunnild (I2138)
|
| 505 | Gift på Byneset med Mons Engelson Oppland f. på Rossmo i Børsa«s63 s.368» | Olsdatter, Gunnild (I2138)
|
| 506 | Giftet seg og bosatte seg | Johannesson Gram, Henrik (I1206)
|
| 507 | Gikt | Jonsen Wassilien, Ole Andreas (I1485)
|
| 508 | Gjertud døde ugift på Hellem i 1805. Hun solgte sin del av arven (gården) til stefaren Arnt Pedersen for 80 riksdater i 1791«s106 s.95» | Pedersdatter, Gjertrud Bybot (I2693)
|
| 509 | Gjørtler er betegnelse på en håndverker som støper i metall - særlig i messing og bronse. Lunde Johansen var døv. Vi barna husker ham som en vennlig, stille og rolig mann. Min mot, Kari, har flere kobberkjeler på hytta som hun har fått av Lunde Johansen og morfaren Magnus Haaseth. Dette står i Ministeralbok for Trondheim Prestgjeld, Domkirken sokn 1891-1911: Dåp 2.8.1891-30.4.1911. Fødte diss. 1891-1896 (fol 226). Dødfødte 1891-1910. Konf 24.4.1892-23.4.1911. | Johansen, Lunde Kornelius Skill (I2884)
|
| 510 | Gnr. 43 Engelsgard 1723: Matr.nr. 121-, skyld: 1 hud 6 skinn, 6 al. vadmål og 18 mk. fisk 1838: Matr.nr. 173 lnr. 320, samla skyld: 3-4-5 1886: Gnr. 43 bnr. 1, samla skyld: 9,33 Namn, areal og ressurstilgang Engelsgard vart som dei fleste andre gardane i Bergsgrenda frådelt frå opphavsgarden Berg ein gong i mellomalderen. Gardsnamnet er ei samansetting av mannsnamnet Engle eller lngjaldr og endinga -gard. Det vart i 1910 funne ein spydspiss frå vikingtida på garden. Engelsgard hadde tidleg ei relativt stor skyld. Ved matrikuleringa i 1668 var skylda på l1/2 hud, 6 alen vadmål 18 merker fisk, noko som tilsvara 3 'h hud. Kongen åtte da 'h hud 18 merker fisk 6 alen vadmål og Christiania Skole 1 hud. I matrikkelen står det om garden at "engen er god", og at garden hadd~ skog til gardsbruk. Garden hadde sæter pa "Mitsetter" som er Mesætre i Grimsdalen. I 1723 åtte framleis Christiania Skole 1 hud men nå åtte brukaren det som i 1668 var kro~gods, som var 1 hud 6 skinn 18 merker fisk 6 alen vadmål. Nå står det elles om garden at den ligg "i soellien", at den er "tungvunden'', og at "jordarten [er] temmelig god for endeel og frostlændt for endeel". Garden hadde nå ingen skog, men sæter qg god hamn. Dessutan kunne dei hauste eitt lass høy på utslåtter. . I dag har garden 82 da jord, 33 da beite, 70 da skog og 110 da anna areal. Det var kyr på garden til 1973. Våningshuset er bygd i 1956 og driftsbygningen i 1962. Garden har sæter på Mesætre i Grimsdalen. Eigarar, brukarar, drift og levevilkår Den første brukaren vi høyrerom, var Guttorm Engelsgard. Han var brukar både ved skattemanntalet i 1610 og i 1614, og han betalte holding i alle fall frå 1613 og fram til 1638. I tillegg til Engelsgard betalte han også holding for 1 hud i ein øydegard. Vi veit ikkje kven han var gift med, men kona kom truleg frå Skeie (25/1), for i 1624 åtte Guttorm 1h hud i Skeie, og dette var giftingsgods. | Engelsgard, Guttorm (I3024)
|
| 511 | Graven? | Kristoffersen, Hans Viktil (I3978)
|
| 512 | Gruvearbeider | Aberhamsen Kojan, Claus (I955)
|
| 513 | Grønli ligger under Gangstad | Johansdatter, Martha Margrete Grønli (I3695)
|
| 514 | Gullak og familien bodde først på Tungeteigen. Han var sønn av Knut Gullakson med plass under Eggjo og kona var Kari Hallvardsdatter Ulvisbakken.«s99 s.688» | Knudsen Eggum, Gullak (I1229)
|
| 515 | Gunn Lillian Kaino har registrert Henrik Henriksen f. 1796 | Henriksen, Henrik (I6788)
|
| 516 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hersel, D.E. (I5019)
|
| 517 | Guri Olsdatter Marstein f. 1774 (datter av Ole Olsen Marstein og Kirsten Olsdatter) er en av mine formødre. Hennes eldste sønn, Ole Andersen Alnes f. 1802, giftet seg med Guri Jørgensdatter Skiri. Deres eldste sønn igjen, Anders Olsen Marstein f. 1833, flyttet til Vannøya i Karlsøy, og bosatte seg på Lanesøyra. Her fikk han 8 barn og dermed forfar til flere familier på Vannøya. Guri Olsdatter Marstein f. 1774 (datter av Ole Olsen Marstein og Kirsten Olsdatter) er en av mine formødre. Hennes eldste sønn, Ole Andersen Alnes f. 1802, giftet seg med Guri Jørgensdatter Skiri. Deres eldste sønn igjen, Anders Olsen Marstein f. 1833, flyttet til Vannøya i Karlsøy, og bosatte seg på Lanesøyra. Her fikk han 8 barn og dermed forfar til flere familier på Vannøya.,«s129», «s129» | Andersen Alnes, Ole (I2223)
|
| 518 | Guro Syversdatter og Jørgen Martinsen bodde her (Seljord Nordre på Lesja) fra de giftet seg i 1766. I 1768 kjøpte de gården av de forrige brukerne, nr 8 (Peder var broren hennes). De kjøpte Folldalshågån, Holåk (11-1) i 1771, og flyttet nok dit da. Folldalshågån er en av Holåkgårdene. Familien flyttet fra gården, trolig begynnelsen av 1780-årene og dro til Stranda på Sunnmøre (Langlo eller Ringestad). Den 20.10.1789 bygsla de plassen Rønningen under Eidem gård | Martinsen Rønningen, Jørgen (I5162)
|
| 519 | Had hadde Keisu gård 1666-1698 | Eriksson, Erik Keisu (I4549)
|
| 520 | Hadde gården fra 1835 til 1863, da han flyttet med kone og de to minste barna til Lade i Trondheim i 1864 | Johansen, Ola Hofsmo (I4724)
|
| 521 | Hadde ingen barn. | Pedersdatter Tallerås, Eli (I153)
|
| 522 | Haftor tjente i unge år hos lensmannen på Æle i Børsa og seinere hos Ivr Engan i samme bygd. Der var han til han kom til Vollen. Bakgrunnen for dette ekteskapet har vi ikke, men muligens hadde han slektskap hit. Haftor og Karen satt som kårfolk på gården (Slettvollen) til Karen døde og da flyyyet han til datteren på Omunnsgården på Viggja«s63 s. 254» | Familie: Hallvardsson, Haftor / Ingebrigtsdatter Slettvoll, Karen (F931)
|
| 523 | Han begraves som Halfvor Storøe. Slekt med Torill Johnsen | Olsen Storrø, Halvor (I2134)
|
| 524 | Han druknet ved kirkebåtforliset 23.05.1805. | Knutsen Singstad, Benjamin (I4313)
|
| 525 | Han er ført opp som far til Marit Kristoffersdatter på Bjørkne i Lesja bygdebok nr. 2, s 245. Etternavn ukjent | Pålsen Bjøkne, Kristoffer (I3271)
|
| 526 | Han er nevt som “svag” i 1810. Døde etter langvarig sykdom. | Olsen Leangen, Otte (I1765)
|
| 527 | Han hadde gården Trøhaugen til 1862, da han solgte det halve av den til sin sønn Ebbe Jakobsen og den andre halvdel til sin sønn Knut Jakobsen. De delte da gården mellom seg. I 1880 har Ebbe Jakobsen solgt sin gårdpart til sine to brødre Knut Jakobsen og Daniel Jakobsen. De delte da denne gårdpart mellom seg. Daniel Jakobsen fikk sin part utlagt som eget bruk, mens Knut Jakobsens part ble sammenføyd med hans gård i Trøhaugen. Knut Jakobsen kjøpte også en tredjedel av Nystugården, og denne parsell ble også sammenføyd med hans gård. | Knutsen Singstad Trøhaugen, Jakob (I4288)
|
| 528 | Han har referansenummer Næmdemann 1721-1758 i 1721 | Andersson, Johan Karvonen (I3577)
|
| 529 | Han kjøpte et jordstykke i Aunet i 1797 og bodde der en tid. I 1801 kjøpte han sammen med sin bror og eierne av Aunet gården Skildbreia for 462 rdl. Han flyttet til Hemne i 1822. | Olsen, Ole Singstad (I4268)
|
| 530 | Han overtok eiendommen Kruuka Junosuando i 1826 | Johansson, Johan Kruuka (I3483)
|
| 531 | Han reise til Amerika i 1893 og kom hjem for å gifte seg. 8.2.1913 reiste Inga Amalie sammen med sin mann, broren Sivert og Gunnerius Lassessen Marstein, f. 1889. | Hansdatter Skiri, Inga Amalie (I5008)
|
| 532 | Han står oppført som kårmann på Sletvold mens Karen Ingebrigtsdatter og Engel Olsen bor der. | Hallvardsen, Ingebrigt (I2572)
|
| 533 | Han var bonde 1650-1690 | Persson Karvonen, Anders (I4577)
|
| 534 | Han var døv og mann og gift med “tante Gumi”. | Johansen, Lunde Kornelius Skill (I2884)
|
| 535 | Han var fabrikkarbeider og hun var sypike | Familie: Johansen, Lunde Kornelius Skill / Andreasdatter Haaseth, Anna Henninge (F1024)
|
| 536 | Han var først soldat i Turtola med navnet Lillsturk. Da han giftet seg 2. gang med Brita ble ha husbonde på Outinen gård i Juoksengi. | Persson, Gustav Lovikka (I3507)
|
| 537 | Han var husbonde på Kyästäjä og Kuoppala gårder i Lovikka 1682-1704 | Ludvigsson Ludvijk, Nils (I3823)
|
| 538 | Han var husbonde på Lovikka gård i Kainuunlylä 1623-1628. Nybyggere i Lovikka 1640-1659. Han kom redan til Lovikka i 1638-1639 i flg Torndalens historie II, side 14. | Joensson Olkkuri, Ludvig (I4531)
|
| 539 | Han var i 1742 bosatt på Sunndalsøra, hvor han gikk under navnet Jochum Bergbryter, alias Jocum Olsen Øren eller Rugeldal. | Olsen Øren Rugedal, Jocum (I5760)
|
| 540 | Han var stamfar til den danske linjen. | Halvorsen, Isak Bjørnebo (I2166)
|
| 541 | handelmann og jekteskipper | Figenschou, Peder (I6749)
|
| 542 | Handelsmann og jekteeier | Christensen Ringkjøb, Rubert (I6769)
|
| 543 | Handelsmann og jekteskipper | Figenschou, Jeremias (I6753)
|
| 544 | Hanna ble døpt i Grytten kirke den 10. april 1873. Fadderne var skolelærer J. Schei med kone, gårdbruker Peder S. og kone og enke Anna J | Evensdatter Soggemoen, Hanna (I83)
|
| 545 | Hans alder er feil i forlketellingen av 1865 | Olsen, Selveier Fisker Christian (I1301)
|
| 546 | Hans fikk bygsel på 4 pund den 10.11.1762 av Ole Alsing, og han er nevnt som lagrettemann 1766. Hans var en ivrig jeger og var en av de dyktigste bjørneskytterne i Fræna på den tinden. På høsttinget, som ble holdt på gården Vestad den 13.10.1769 viste han frem skinnet av en fullvoksen bjørn og to små bjørner han hadde skutt samme høsten. På høsttinget i Bud 1773 viste han frem skinnet av en fullvoksen bjørn, og det samme gjorde han på høsttinget 1781. I 1789 (i Bud), kom han med skinnet av 3 voksne bjørner. Disse hadde han skutt 3 mnd tidligere, alle på en dag. To hadde han skutt under svømming, den siste på en holme utenfor gården Aure (Aureholmen eller Svansholmen). For denne bragden fikk han tildelt 6. rdr i premie av Det Romsdalske practiske landhuusholdningsselskap. I 1778 ble Hans stevnet for tinget av Johan Moldegjerndet for resterende tjenerjønn. Johan hadde tilgode 4 riksdaler 3 ort. Hans tapte saken og måtte betale det han var skyldig. I 1781 ble han på nytt stevnet, denne gangen av Nils Knutsen Haukås for resterende 2 års tjenerlønn og klede, tilsammen 11 riksdaler. Saka ble ordnet mellom partene. Det ble hold skifte etter Hanse Andersen den 3.11.1795. Verge for enken var Tønnes Jonsen Ukelberg. OG for barna Paul Ingebrigtsen Kvalnes, Lars Andersen Svinøy, Elling Knutsen Aure og Nils Jensen Beøy. Brutto formue 102 riksdaler 2 ort 6 shilling. Gjeld 65 riksdaler 1 or 22 shilling. Etter oppgjøret med boet: “Derefter tilkiendegav Enken, at hun af Armod og fattigdom, har været nød til at frasige seg gaardens videre brug og opgivet samme for sin tilkommende Sviger Søn Erich Pedersen Hoemsness”. Det ble så holdt offentlig auksjon over alt boet på bruket den 9. mai 1795.«s208 s. 21» | Andersen, Hans Hoemsnes (I2843)
|
| 547 | Hans Kehr fra Østerrike var i Norge rundt 1940, i Trondheim. Han skal ha møtt Ingrid da hun arbeidet som husholderske for Paltielfamilien i Trondheim i 1940, Og datteren, Karine ble født i 1941. | Kehr, Hans (I4969)
|
| 548 | Hans var bror til Jesper Jonsen Belle, og overtok halve gården (Belle) Nordistugu. Nordistugu lå sammen med Systugu ca 300 meter nedenfor riksveien. Nordistugu kom til da den eldre Belle-gården ble delt i to i 1650-årene. Man antarat gården også ble delt i eldre tid, før Svartedauen i 1350. Det er fortsatt drift på gården i dag, hovedsaklig melk- og kjøttproduksjon. Hans var død i 1683, vi vet ikke nøyaktig når han døde, men det ble holdt skifte i 1683. Det var en veldrevet gård, og blandt eiendelene til Hans fant med ei børse verd 2 daler, en kårde til 1 daler og verdien av buskapen og innbo beløp seg til 41 daler, ca 220 000 i 1980-kroner. En eller annen gang før 1723 kjøpte eienre gården til selveie av arvingene etter jernverkseieren Filipsen, uten at man har funnet noen papirer på det. | Nordistugu Belle, Hans Jonsen (I3272)
|
| 549 | Har DNA match med oldebarnet på DNA Ancestry | Martinsen, Gerhard Hammer (I1586)
|
| 550 | Har ingen flere opplysninger enn det som står i Aal bygdesoge. | Familie: Sevatsen, Ørjas Sevatgard Håplassen / Olsdatter, Sigrid Lappegart (F397)
|