Familien Fjeldvigs slektsside
Notater
Treff 201 til 250 av 1,711
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 201 | Dato hentet fra bilde av gravsten | Haaseth, Øyvind Martin (I142)
|
| 202 | Datoen er satt ut fra det året det var skifte på Skarphol | Pedersen Solberg, Ole Skarphol (I3317)
|
| 203 | Datter av forrige bruker på gården, se ektemannens notater. | Hansdatter Hoemsneset, Marit (I2485)
|
| 204 | Datteren Marit Arntsdatter var fra hans første ekteskap, og var født i Nes, men vokste opp i Leangen sammen med Aarnt | Seiersen Leangen, Arnt (I2156)
|
| 205 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fjeldvig, H.S. (I595)
|
| 206 | De flyttet til Ørlandet og siden til Bottengården i Bjugn. | Knutsen, Ole Singstad (I4292)
|
| 207 | De kjøpte en av gårdene i Bjørnbet. | Larsen, Ole Indergård (I4351)
|
| 208 | De kjøpte Vøienvolden i Oslo i 1831. Etterkommerne ga gården til Foreningen til Fortidsminnesmerkenes Bevaring, og det er nå museum der. | Johnsen, Gabriel Utnes (I4252)
|
| 209 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fjeldvig, H.S. (I595)
|
| 210 | Den 21. januar 1888 begynte han på Felt og Bergarteleriets underoffiserskole. Etter at han var ferdig med skolen, 29. september 1890, var han først ansatt hos vinfirmaet “Lundgrens enke” og senere på Trondhjem gasvverk, før han ble fast ansatt som Fyrverker på Arsenalet i Trondheim. Da han gikk av med pensjon, hadde han grad av stykkjunker. Han ble i 1923 tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Etter at han giftet seg med Hanna Grønnlie bodde de først i Klostergården, men flyttet i år 1900 til Høyskoleveien 2, som dengang het Grensen 1. Ole døde den 5. februar og ble begravet på sin 40-årsdag, den 10. februar«s149» | Bengtsen Haugnæss, Sjersant Ole (I533)
|
| 211 | Desember | Hammer, Irene Margareth (I3113)
|
| 212 | Det ble hold skifte 10.6.1732 | Pedersdatter Engelsgard, Rønnaug (I3022)
|
| 213 | Det er bekreftet i Bygdeboken for Malvik at Siri het Bjørnstadtrø | Jensdatter Bjørnstad, Siri (I2132)
|
| 214 | Det er blitt skrevet en god del om Brattslekta på Bjølstad, og det har vært uenighet om han var sønn av Eistein/Østen Guttormsen eller ikke. Her er et utdrag av diskusjonen om Engebregt, som ligger på hans profil på geni.com: #66572] Engebret Eysteinsson Bratt til Holåk i Lesja: Gjest Tore H. Vigerust #3: Engebret Eysteinsson Bratt [har] aldri eksistert, at Tora ikke hadde noen sønn Engebret og at Eystein Bratt ikke hadde noen sønn Engebret Gjest Tore H. Vigerust #9: Til mitt innlegg 3 og spørsmålet i innlegg 6.Det er neppe så interessant hva Engebret Hougen har ment eller ikke ment. Det som er viktig i dag er : hva vet vi.Vi vet at en Engebret var bruker av Holåk i 1528. Hans navn står i skattemanntallet som er trykt i NRJ bind IV.Og da er vel det vi vet om ham, nevnt.Så finnes det et skiftebrev fra 1555 som noen mener kan belyse slekten Bratt. Men jeg er ikke blandt dem som mener det. Gjest Jakup Skjedsvoll #19: Grunnlaget for å tru at Eystein Guttormsson Bratt hadde ein son Imbrikt (Engebret) som kom til Holåk, er tunt. Det var eit skifte skrive på Bø på Lesja 21.01.1555 mellom heilsyskena Imbrikt og Ivar Eysteinssøner og Tore Eysteinsdotter der dei vart enige om at Tore skulle ha noko jord i Holåk og Selsjord 'fordi thett war hynnis faders godtz och rette odall ---'. Grunnlaget for å tru at dei tre var frå Bjølstad, er at diplomet låg i Bjølstadsamlinga, det er forma som eit heimelsbrev for Tore Eysteinsdotter, og det er vanskeleg å finne noko anna grunnlag for plasseringa av brevet enn at det er Tore Eysteinsdotter på Bjølstad dette gjeld. Det er likevel påfallande at vi ikkje finn att dette godset i seinare skifte på Bjølstad.Om Eystein Guttormsson Bratt hadde ein son Imbrikt, er det like fullt høgst usikkert om mora var Tora Tordsdotter frå Tjerne. Truleg oppkallingsskikk kan vel heller tyde på at desse tre heilsyskena var barn av ei seinare kone, der Tore var oppkalla etter den avdøde kona Tora Tordsdotter.Om det i tilfelle var denne Imbrikt som vart nemnt som brukar på Holåk i 1528, må også bli høgst usikkert, for farsnamnet til han er ikkje kjent og det blir, som Tore Vigerust har nemnt ovanfor, litt vanskeleg å få det til å gå saman aldersmessig, men ikkje umogleg. Det kan ha vore slektskap på ein annan måte, men vi har ikkje kjelder som kan seia noko om det.Heller ikkje overgangen til seinare generasjonar på Holåk er sikkert utgreidd. Så langt eg kjenner til, er korkje Jørn (Jørgen) eller Kari (Karin) nemnde med farsnamn. Ut frå namn som er brukte seinare i slekta, finn eg det truleg at ein av det ættar frå ein Imbrikt, men ut frå dei spinkle kjeldene som finst, ville eg helst tru det var Kari.I den stutte drøftinga av etterslekta som vi også hadde på seminaret, var min innleiande merknad at den eldre Holåkslekta treng ein ny gjennomgang, og eg er sterkt i tvil om det som har vore skrive tidlegare, er heilt rett. Dersom ein vil basere anetavla si på nokonlunde sikker kunnskap, ville eg nok rå til at ein til så lenge ikkje går lengre bakover enn til Jørn og Kari. Link til hele diskusjonen her: https://forum.arkivverket.no/topic/151938-66572-engebret-eysteinsson-bratt-til-hol%C3%A5k-i-lesja/page/2/ Link til et slektskart av Bratt ætta: http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/svenske/Bratt/Bjoelstad.htm | Eisteinsen Bratt, Engebret (I6873)
|
| 215 | Det er mulig at familien flyttet til Brude ca 1869-70, fordi barna etter dette tidspunkt hadde gårdsnavnet Brude | Olsen Brude, Ole Severin (I5043)
|
| 216 | Det er noe uklart hvor Brit kom fra. Man antar at hun var fra Dovre, for i 1684 stevnet Erik Pål Lindsø for odelsbrev og skriftebrev etter foreldrene hennes. Men hun kan også være fra Folldalen, for det eneste Bård-navnet man har funnet i mantallet fra 1664 er der. | Bårdsdatter, Brit (I6005)
|
| 217 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Løvvik, H. / Fjeldvig, T. (F9)
|
| 218 | Det er noe usikkert om dette er riktig person. | Olsen Hammer, Ellev (I2710)
|
| 219 | Det finner vi i den kommunale folketellingen. Bodde her med Hanna etter at de ble gift. | Andreassen Haaseth, Jørgen Magnus (I82)
|
| 220 | Det finnes en Anders Hepsøe i Bjørnørfolket, Osen I Han er fødatter 1787 og skal i følge legdruller være gift i 1809 men familie er ikke funnet på Bjørnør/Osen Skal ha vært en Jektskipper Er dette Andreas??? Andreas Jacob INGEBRIGTSEN Sex: M Marriage(s): Spouse: Beret Maria JOHANSEN Marriage: 31 Aug 1813 Bache, Strinda, Sor Trondelag, Norway | Ingebrigtsen Hepsøe, Andreas Jacob (I3811)
|
| 221 | Det har svært vanskelig å fastslå om han var fra "Volla" eller "Trøan", men ved å se på fadderskap ol er det mest sansynlig at han var sønn til Jon Isaksen Wanvik (Trøan) | Jonsen, Ole Vanvik (I3075)
|
| 222 | Det står i Dovreboken at hun ikke var i Dovre i 1875. Broren Hans og familien flyttet til Tromsø i 1879, og det kan derfor være henne jeg finner i Tromsøsund i 1875-tellingen. | Gunnarsdatter Engelsgard, Guri (I4805)
|
| 223 | DEt står i Lærdalsboka at hans rette navn var Adam Alexander Breivig (Sigdal). Hva betyr dette? | Pettersen Nes, Sander (I1252)
|
| 224 | Det var da den første datteren Olga ble født. | Andreassen Haaseth, Jørgen Magnus (I82)
|
| 225 | Det var så vidt det ble et par av Anne ogPeder. Hun hadde nemlig vært forlovet med enkemannenKnut Knutson Slemmen fra Holm sokn. Han hadde fått “faderens samtykke, og hadde givet hende brudegave…” Saken kom opp på høsttinget i Eidsvåg 21/10 1756. Det går frem av retsreferatet at Knut hadde hatt med vitne da han fridde, og disse kunne opplyse på tinget at “pigen var villig til at ægte Knus Slemmen”. (Justisprotokoll nr.13 s.95). | Bjørnsdatter Oppigard, Anne (I5279)
|
| 226 | Det var trolig Ola som bygsla 1,5 hud på gården i 1634. De fikk nok etterhvert halvparten. Bygdeboka tror han er fra SOlberg fordi han eide eiendom der, og fordi sønnen Peder tinglyste seg som "fornemmste odelsmand" til Solberg i 1702 Det første skiftet vi har fra Sør (Skarphol), er fra 1695 ettter brukeren Ola Pedersen. Det syner rimelig velstand - vel 108 daler, knapt 600 000 kr på deling. Men dette er ikke ren netto , noen av barne var gifte, og nå alle hadde fått likt, var det att knapt 50 daler. Det må tyde på at formuen rent reelt var mye støtte enn de 108 dalerne. Peder var den neste brukeren, som kjpte igjen til sammen 3/4 av gården til sjølveige. Han døde i 1717, og skiftet syner solig velstand. Det var en netto formue på vel 633 daler, som omrgenet til 1980-verdi tilsvarer nesten 2,7 mill kr. Kona, Tora hold held fram med gården til 1722. Da ville hun gifte seg om igjen, og eldstesønnen Ola krevde da å få utlagt farsarven sin. Mora gav da fra seg arven, og flyttet trolig til Vangen med den nye mannen, Jon Jonsen. Men hun tok seg ut åker der hun kunne så 1 tønne (2-3 mål) øvst på Lykkjeenget, for livstida i føderåd. Når hun om vinteren gav opp foret og gjødsla åkeren, skulle hun også ha husvære på gården for seg og buskapen sin. Når hun og mannen ikke kunne bruke Vangen lengre, skulle Ola få overta der. I 1723 vart driftstilhøva registrerte, i samband med at dei prøvde å få sett opp ny matrikkel (det lukkast ikkje). Etter dei opplysningane som er gjeve fødde garden 17 menneske på den tida. Det må seiast å være høgt - og garden gav nok noe overskot, kanskje også i frostår. Vi ser ellers at det er et formidabelt underskudd på for her - viss vi skal tru på dei foroppgåvene som er registrerte. Dei gev 4732 foreiningar, medan buskapen trong 14754 - og det med den minimale foringa som da er rekna med. Noko dekte dei nok med mose, men det er nok og juksa med oppgåvene. Husa på garden brann så ned 20. mai 1743. Eit fjøs, eit "qvegfjøs", eit sauefjøs, ei bu med "høystue"(?), eit geitehus, eit grisehus, ein stall, 2 låvar, ein skåle og ei liu gjekk med. Det ser altså ut til at dei berga hovudhuset. Ein åker der det var sådd ei tønne (2-3 mål) vart delvis brent ned, dels nedtrakka. Heile familien her låg sjuke, og måtte berast ut. Brukaren, Ola, var nett oppe, men dei bar ut tre sjuke i ei seng, og 2 ungar. Det ser likevel ut til at dei bergast bra, attpå brannen. Brukarkona, Kari Kristoffersdatter døyde i 1750, og skiftet syner eit lite overskott, trass i brannen og mange dårlige år (se tabell Lesjaboka 2, s. 341). Det var en stor buskap. Netto formue var ikke mer enn 28 daler, som svarte til ca 110000 kr, omrekna. I føderåd heldt Ola att åker der han kunne så eitønne, 1 ku og 4 sauer. Men det vart vanskelegare og vanskelegare. I 1774 lånte brukerne, da Ågot og Peder, 155 daler av jernverkseigaren, mot pant i garden. Buskapen var gjeve opp (3hester, 20 kyr, 30 sauer). Den var ikkje liten, og samsvara godt med tellinga åtte år senere, i 1782. Vi ser av oppgavene at gården fødde nesten 20 mennekse - litt mer enn 60 år før (i 1723), men ein monadleg mindre auke enn vanlig i denne perioden. Folket lot da og gå frå garden, tra år seinare. Da kjøpte pensjonert premierløytnant ved Lesja kompani, Bernt von Rappe, og kona Maria Fallei, garden. Prisen var på 879 daler., , , | Pedersen Solberg, Ole Skarphol (I3317)
|
| 227 | Dette avsnittet fikk jeg tips om av en som jeg deler DNA med, Andrew Beadle på ancestry.com. Teksten er ggogle-oversatt fra engelsk: http://digicoll.library.wisc.edu/cgi-bin/WI/WI-idx?type=turn&id=WI.IHDunnCounty&entity=WI.IHDunnCounty.p0640&isize=L&q1=hammer For engelsk tekst, se i kilden. Gerhart Hammer, et medlem av firmaet av Hammer & Rosenberg, eierne av en vellykket garasje i Colfax, og nå president i denne landsbyen, ble født at- Spring Valley, Wis., 18. august 1882. Foreldrene hans, Martin og Siri (Krispenberg) Hammer, var innfødte i Trungum, Norge og bønder av yrke. Martin ble oppdratt på hjemmesiden gård, som senere begynte han å tjene til livets opphold. Han kom til USA i 1865, finne i Menomonie og skrive ansatt i Knapp, Stout & Co. som kokk i sine logging leirene, der yrke han fortsatte i ti vintre. I mellomtiden kjøpte han 120 dekar jord i Spring Valley, dekket med tung løvtre tømmer. På dette bygget han et tømmerhus og låve, og med hjelp av okser ryddet og brøt landet. For et halvt århundre han fortsatte å forbedre og dyrke den gården, og han og hans kone fortsatt bor på den, han i en alder av 87 år, og hun på at av 79. De er foreldre til fem barn: John, av Milltown , Wis .; Julius, en kjøpmann i Sanford, Mont., I partnerskap med WF Flitcroft, tidligere med Colfax lagre CO .; Melvin of Great Falls, Mont .; Gerhart, av Colfax; og Emma, som giftet seg med Selmer Gunderson av Colfax og bor på hjemmet gården, ta vare på sin far og mor. Gerhart Hammer holdt seg hjemme helt til du kommer i en alder av 16 år, går på skole og jobber på gården. Deretter dro han til Spring Valley, der i to år ble han ansatt i meieriet og lært kunsten av smør gjør .. Han var 18 da han kom til Colfax å bli smør maker og fungerende leder av meieriet her, og han var dermed okkupert i ni år. I mellomtiden, i 1908, kjøpte han Albert meieriet, som han opererte inntil 1921, da han solgte den. Han eies og drives av Colfax heis i to år, håndtering av korn mel og fôr, men utsolgt virksomheten i 1913. Han har også i lengre tid gjennomført en rørlegger og damp montering virksomhet i Colfa- legging i hele bygda vann- strømnettet og rør , og sette i alle kloakk unntatt fem blokker; også gjør det meste av rørleggerarbeid i bygda. I 1922 kjøpte Mr. Hammer Charlie Pauls vesentlig interesse i Paul & Rosenberg garasje, stilen av firmaet blir da endret til Hammer & Rosenberg. De bærer en komplett linje av auto tilbehør, håndtere Buick biler, og gjøre en generell reparere virksomhet, å ha en god moderne bygning riktig utstyrt, og tar sikte på å gi publikum førsteklasses service til alle tider. Siden finne i Colfax Mr. Hammer har identifisert seg tett med lokale forhold og har blitt tilkalt for ved flere anledninger å tjene i offentlig kontor. Han var for fire år et medlem av Colfax landsbyrådet, var kontorist av skoler i tre år, og i løpet av våren 1924 ble valgt til president av landsbyen styret. I 1904 ble han gift i Colfax til Clara Moen, datter av Ole og Josephine Moen, hennes foreldre, som kom til dette landet fra Norge, blir tidlige bosettere i Chippewa County på en lokalitet nær Dunn County linje. Moren, som fortsatt lever, er å gjøre henne hjem med en datter i Colfax, far blir avdøde. Herr og fru Hammer har fire barn-tre sønner og en datter -namely: Le Roy, John, Earl og Irene, som alle er å anskaffe sin utdanning Le Roy og John blir høy skoleelever i Colfax. | Martinsen, Gerhard Hammer (I1586)
|
| 228 | Dette kan være Anne MArtha. Vi fant datter med begge disse navnene i ulike forlketellinger | Amundsen, Marta (I2602)
|
| 229 | Dette kan være Pauline Bakken, som emigrerte sammen med sine foreldre i 1900. Dette kan være Pauline Bakken, som emigrerte sammen med sine foreldre i 1900.,,«s12 http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=EMITROND&gardpostnr=90894&merk=90894#ovre», «s12 http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=EMITROND&gardpostnr=90894&merk=90894#ovre» | Paulsdatter Tunset, Pauline (I2560)
|
| 230 | Dette kan være Pauline Bakken, som emigrerte sammen med sine foreldre i 1900. Dette kan være Pauline Bakken, som emigrerte sammen med sine foreldre i 1900.,«s12 http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=EMITROND&gardpostnr=90894&merk=90894#ovre», «s12 http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=EMITROND&gardpostnr=90894&merk=90894#ovre» | Paulsdatter Tunset, Pauline (I2560)
|
| 231 | Dette kan være sønnen til Lorents og Johanna Jensdatter. Men har ikke funnet hans fødsel noe sted i kirkebøkene. Har kun funnet ham som fosterbarn på gården Melhus på Frosta, 7 år gammel i 1865-telloingen. Da bor han hos Johannas søster: | Lorentsen, Eric A. (I5942)
|
| 232 | Dette stedet ligger både i Sverige og i Finland. På hver side av grensen | Eriksdatter Rathu, Brita (I3486)
|
| 233 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Molander, Gustaf Erik Sigvard / Alm, A. (F887)
|
| 234 | Died in childbed 1829 | Pedersdatter Melhus, Anne (I2355)
|
| 235 | Died probably in early childhood | Olsen Hiberg, Svend (I2345)
|
| 236 | Digitalarkivet, http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=33&filnamn=f01658&visdok=vis | Bentsson Haugnæss, Peder (I839)
|
| 237 | DK1827-Christian ægte fødatter 22.8.1827 døpt 16.9.1827 (Kirkebok Strinda med Bakklandet HF1221 Far Matros Hans Stephensson Raanæs Mor Maren Andersdatter KK1843-Christian Raanæs 15 år (Baklandet kirkebok) Fødatter 22.8.1827 Døpt 16.9.1827 Far Hans Raanæs Mor Maren Andersdatter | Hanssen Raanes, Christian (I3799)
|
| 238 | DK1828-Hanna Christina ægte fødatter 6.2.1828 døpt 6.4.1828 (Strinda med Baklandet KB) HF1221 Far Styrmand Andreas Hepsøe Mor Beret Maria Johansdatter KK1843-Hanna Christine Hepsø 15 år (Bakklandet kirkebok) Fødatter Baklandet 6.2.1828 døbt 6.4.1828 Far Sömand Andreas Hepsø, Mor Bereth Johannesdatter (Vace Knudsen??) FT1865-Hanna Hepsø ugift 36 år fødatter Trondheim Bor i Øvre Baklandet 40 Throndhjem Bor sammen med sin mor (Beret Marie) og bror (Johan) Har en sønn Lauritz Gerhard Jakobsson 7 år Fødatter Tr.Heim FT1875-Hanna Hepsø Logerende ugift Tjenestepige fødatter 1830 Trondheim Bor i Gjedveiten 8 Bydel: 3 | Andreasdatter, Hanna Christine Hepsøe (I3810)
|
| 239 | DK1854-Cecilie Richardine Uægte fødatter 23.12.1853 døpt 22.1.1854 (Baklandet Kirkebok) Far Ungkar og rebslagersvenn Christian Raanæs Mor Pige Hanne Christine Hepsøe FT1875-Cecilie Rekardine Raanæs Tjenestetyende ugift Tjenestepige fødatter 1853 Throndhjem Bor i Krambodgade 12 Bydel: 1 KB1881-Funnet i Bakklandet Kirkebok 1878-1892 Folie 115 Sønnen Arthur Reidar Theodor fødatter 3.11.1881 døpt 5.3.1882 Cecilie bodde da i Øver Møllenberg 9 FT1900-Seselie Frekatine Mæhle Gift Fødatter 1853 i Trondheim Bor i Indherresdsveien 11, Trondhjem Gift med Ludvig Mæhle Hadde to barn Anna Kamila Hansen (uekte) og Lyder Levian Mæhle Hadde 5 uegte barn i følge notat i følge Ministerialbog for Baklandets præstegjeld 1878-1892 s 187 1885/1886 Funnet i Bakklandet Kirkebok 1878-1892 Folie 187 Signe Fødatter 23.6.1885 Cecilie bodde da i Baklandet N gade 1, ugift (bodde også her i 1886 bidragsprot.) 1888 Cecilie krever bidrag for Signe. (Bidragsprotokoll i søndre Tr.Heim Amt Ref 457 - 1888) 1891 I følge Bidragsprotokoll bor Signe i Gamle Kongev nr 6 i 28.3.1891 Funnet i Melhus Klokkerbok 1879-1911 folie 194 Cecilie, ugift 1907 Cecilie ikke nevnt når Signe gifter seg i 1907 | Richardine Raanes, Cecilie (I3798)
|
| 240 | DK1886-Signe Augusta Elfrida fødatter 23.6.1885 døpt 28.2.1886 (Baklandet kirkebok) Far Boye Viktil skredder og kreaturhandler Gift Bor på Holmberget, Frosta Mor Cecilie Ricardine Rånes Ugift Dampskibspige FT1900-Signe Vigtil fødatter Trondheim 1885 Tjenestepike, hus og fjøsstell Ingen i familien bor her KB1905-Solveig fødatter (uægte). Heter Signe Augusta Bøiesdatterr Vigtil. (Pige og tjener) Oppholdsted. Knut Grostad. KB1906-Borghild fødatter (uægte). Heter Signe Augusta Elfrida Vigtil. (Pige) Oppholdsted. Jagtøien | Boyesdatter, Signe Elfrida Augusta Vigtil (I3721)
|
| 241 | Drev bruke sammen med faren | Endresen Sør-Einbu, Hans (I5031)
|
| 242 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hynne, I.A. (I468)
|
| 243 | Dro fra Norge. Ankomst Boston | Olsdatter Brude, Olava (I5046)
|
| 244 | Dro muligens til Arnekleiv på Dovre | Pedersdatter Myrlykkja Åsen, Marit (I4534)
|
| 245 | Dro til stedet dra kona varfa, og slo seg ned der. Ofstad, Oppdigard Nord-Åstan«s63 s. 253» | Engelsen, Ingebrigt (I2575)
|
| 246 | Dro til USA sammen med stesønnens folk da hun blr enke | Hansdatter, Elsa Hillestad (I1228)
|
| 247 | Dronningensgt, Domkirken, Trondheim | von der Lippe Frost, Dorthea (I2469)
|
| 248 | Druknet i Bjørsjøen ved Bjørsjølia el. Ytter-Krabsetsetran. Han lekte alene med en flåte. Trolig fløt han opp etter en tid da begravelsen skjedde nesten 1 måned senere. | Johannessen, Jakob Rønning (I4020)
|
| 249 | Druknet i Frostabekken | Jakobsen Singstad Trøhaugen, Ole (I6187)
|
| 250 | Druknet i Nidelven | Haugnæss, Ottar (I538)
|