Familien Fjeldvigs slektsside
Notater
Treff 151 til 200 av 1,711
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 151 | Bosted Ytter Granden | Ottersen, Otte (I4927)
|
| 152 | Brita og moren fortsatte å bo på plassen etter at Gullak døde. Nå var det Brita som måtte ta ansvaret for plassen, ei ukes arbeid m.a. “skør” og “epletak”. I tillegg hadde Brita forskjellig annet arbeid, På Maristova m.a. Ho var også budeie for gården Øyni, på Sluten. Brita og moren fødde 2 kyr og 7-8 geiter. Brita stelte moren til hun døde i 1945, og flytte så til datteren, Brita Olsadtter i Valdres. Vårknipa kunne nok være hard på en så liten plass så pass langt til fjells. Gulleik O. Gram (1919-) at han en gang i konfirmasjonsalderen reiste bærende med to høysekker fra Eggjestølen til Øynahagen. Brita hadde da noen noen geiter og var høyløs. “Dao va nok ho Brita gjild”, higsdar Gulleik.«s99 s.688» | Gullaksdatter, Brita (I2757)
|
| 153 | Brudens Moder er Faster til Brudgommens Fader | Familie: Henriksen, Lars Anders / Jakobsdatter, Elen Nicolina Jakobina (F4958)
|
| 154 | Bruker av Hofsmo gård 1753-1798. Den første i linjen i min slekt som eide gården Hofsmo, GNR 65/2 (Jehansplassen) Ole var klokker i Selbu fra 1737 (se Selbuboka bind I, side 345) Følgende står om gården i Selbuboka, bind 4, s. 452: Navnet Hofsmo eller Hovsmoen på bruket her, er unaturlig, men da det var mange Hårsdat-bruk, tok familien som kom her fra Hovsmoen igjen det navnet som familienavn, etter å ha brukt Hårstad i noen år. I Selbuboka, bind 1, side 345 står det følgende om Oles klokkertjeneste: “Ole Jonsen Bjørnør (1714-1794) var innflytter, og da trolig fra Bjørnør. Vi vet ikke mer om hans bakgrunn enn at han hadde noe utdannelse - den senere prost Støren skriver at han var hans “Sidemand i Skolegangens nederste Classe” ved Trondheims skole. Sommeren 1737, det året Ole Bjørnør kom hit, giftet han seg med Ane Cathrine Schmideknegt, Jens Blochs (presten) stuepike. I 1765 giftet han seg for annen gang med Elen Lyndtz. I begge ekteskap var det flere barn. Ole klokker bodde på Åsbakken som husmann under Nedre Hårstad. I sitt levned var han “stille og honet”. Som kirkesanger har han ikke fått de beste skussmål. “Hovedklokkeren brægede i Kirken og hele Menigheden med ham, saa det var en Ynk at høre paa”, skrev biskop Gunnerus i visitasprotokollen. Da skolevesenet ble ordnet, fikk klokkeren Mebonden og Øverbygda som skoledistrikt. På sine eldre dager fikk han “et Tilfælde af Rosen i sine fødder”, så han måtte leie en vikar til å reise rundt i skolekretsen. Ole Bjørnår satt i trange kår. En sønn var malermester i byen, men døde og etterlot seg stor gjeld. Faren lånte penger for å betale gjelda og kom derved i “ytterlig Fattigdom”. En annen sønn ble påsatt som lærer for å overta etter faren, men han døde også. Klokkeren søkte om suksesjonsbrev på klokkerstillinga for sin tredje sønn, Johan Jørgen, da denne ble konfirmert. Han fikk lov på det av sin ungdomsvenn, prost Støren, men det viste seg at “en Bonde på Strinden” alt hadde fått suksesjonsbrev på klokkerembetet i Selbu av biskopen. Ole Bjørnør døde i 1795, 81 år gammel. Søndagen før han døde holdt han bønn i kirken da sognepresen var syk.”, , , | Andersen (Jonsen), Ole Bjørnør (I4752)
|
| 155 | Ca dødsår | Hansdatter Engelsgard, Marit (I4768)
|
| 156 | Ca dødsår. | Jonsdatter, Ragnhild (I4519)
|
| 157 | Ca fødselsår | Guttormsen Engelsgard, Hans (I3023)
|
| 158 | Ca fødselsår | Engelsgard, Guttorm (I3024)
|
| 159 | Ca fødselsår | Hansdatter Engelsgard, Marit (I4768)
|
| 160 | Ca fødselsår | Martinsson Bjørnstad, Peter (I4798)
|
| 161 | Ca født | Pederssen, Guttorm (I3017)
|
| 162 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hammer, V.S. (I2562)
|
| 163 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hammer, V.S. (I2562)
|
| 164 | ca født år | Gudbrandsson Systugu Korsvoll, Tjøstol (I3000)
|
| 165 | Census er lagt inn som bilde | Martinsen Hammer, John (I1584)
|
| 166 | Christian var født som uekte banr. foreldrene giftet seg senere. I FT av 1912 står Christian oppført med adresse Ladegårdsgate 40, 1ste etasje. Da bor han sammen med Hansine Meyer, f. 1875 (hustru) og barna Bjørnulf Brandt Meyer, f 1899 og Nancy Meyer, f 1904. | Meyer, Christiansen Randulf (I232)
|
| 167 | Cirka | Pedersen, Erik Hoemsnes (I2251)
|
| 168 | Cirka | Kristoffersen Holåk, Ola (I3603)
|
| 169 | Cirka | Kristoffersen Holåk, Ola (I3603)
|
| 170 | cirka år | Pedersdatter Skarphol, Anne (I3326)
|
| 171 | Cirka dato | Christensdatter Hagen, Anne Christine (I3258)
|
| 172 | Cirka dato | Nordistugu Belle, Hans Jonsen (I3272)
|
| 173 | Cirka dato | Nordistugu Belle, Hans Jonsen (I3272)
|
| 174 | Cirka dato | Pedersdatter, Jøda Skarphol (I3325)
|
| 175 | Cirka dato | Jakobsdatter Systugu Norderhus, Guri (I5617)
|
| 176 | Cirka dato | Kristoffersen Nordigard Sør-Hole, Peder (I5618)
|
| 177 | Cirka fødselsår | Lassesdatter, Ingrid (I2721)
|
| 178 | Cirka fødselsår | Christensen, Johan Mjelve (I3252)
|
| 179 | Cirka fødselsår | Christensdatter, Ane (I3257)
|
| 180 | Cirka født | Andersen Dretvig, Niels (I4382)
|
| 181 | Cirka født | Nielsdatter, Lucie Dretvig (I4384)
|
| 182 | Cirka født | Nielsdatter, Ingeborg Dretvig (I4386)
|
| 183 | Cirka født | Nielsdatter Dretvig, Anne Martha (I4387)
|
| 184 | cirka født år | Pedersen Solberg, Ole Skarphol (I3317)
|
| 185 | Cirka fødtselsår | Rasmussen, Christen (I3259)
|
| 186 | Cirkadato, hentet fra skiftet etter henne. Kan også være 1750. | Kristoffersdatter, Kari Sygard (I3302)
|
| 187 | Conny Klaus Tynes, Ålesund Adolf Tynes, Ålesund Oscar Tynes, Ålesund | Olava (I6087)
|
| 188 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Sinz, H.I. (I866)
|
| 189 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hammer, P. (I2361)
|
| 190 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hammer, P.M. (I2561)
|
| 191 | Da Andreas flyttet til Kristiansund, la han til en H i navnet og kalte seg Sylthe | Kristensdatter Sylte, Helene (I454)
|
| 192 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fjeldvig, H.S. (I595)
|
| 193 | Da Karen emigrerte var hun enke. | Andersdatter Dretvig, Karen Anna (I911)
|
| 194 | Da Kari ble født bodde familien i Klæbuveien 132. Hun ble døpt på E.C.Dahls stiftelse. Huset de bodde i lå nedenfor Rosenborg stadion i Trondheim, De flyttet senere til Paul Fjermstads vei 13, der Kari vokste opp. Hun forteller selv, i et intervju i 2012 at hun husket at hun bodde der da hun var 4 år, og at hun gikk på danseskolen og ble kjørt hjem av dokjøreren. Kari fullførte framhaldsskolen og begynte rette etter i lære som tannlegeassistent hos tannlege Julstad i Trondheim. Hun var da 16 år og tannklinikken lå i samme bygget som hotel Astoria, og hun forteller at hun ofte gikk på Astoria for å kjøpe formiddagsmat. Per Sjølie var en kjent operasanger, som bodde i nærheten av henne, arbeidet også på tannlegekontoret som tanntekniker og hun forteller at når hun kom på jobb om morgenen så hørte hun ham synge opera langt nede i korridøren. Jobbet hos tannlege Julstad som tannlegeassistent og ble opplært av ham. Da hun var 16 år traff hun urmaker Johansen i et selskap hos tannlege Julstad. De fikk god kontakt som hun ble spurt om hun ville være barnepike for sønnen Carl Fritjof Johansen. Der var hun til hun var 19 år, da var Per Sjølid og hun på et show på studentersamfunnet og da traff hun Knut. De forlovet seg i Studentersamfunnet og det ble lyst for ekteskap den 18. juni 1952. Før Kari og Knut giftet seg dro de til Bergen i en periode. Knut hadde fått arbeid på Sundt. Kari begynte i arbeid hos tannlege Nesse, i sentrum i Bergen, men sluttet der etter kort tid og begynte hos tannlege Tokken Tredahl. De bodde hver for seg, men ikke langt fra hverandre på Eidsvågnesset. Knut bodde sammen med en kollega fra Sundt, mens Kari bodde hos en familie. Det er noe uklart om Kari arbeidet som barnepike for denne familien, elle rom hun jobbet hos tannelegen da hun var i Bergen sammen med Knut. Kari og Knut giftet seg i Kirklandet kirke i Kristiansund i 1952. Da hadde Knut fått arbeid som driftsleder på Berserk Fabrukker på Kirkelandet. De kjøpte leilighet i Vågebakken 2 og der ble de til alle tre barna var født. I 1960 kjøpte de rekkehus i Teistholmveien på Gomalandet, og ble boende der til Knut døde i 1969. I 1970 traff Kari sin nye mann, Rolf Meyer. De møttes på på Grand Hotel i Kristiansund. Rolf var reisende handelsmann og besøkte ofte Kristiansund i sitt arbeid, og det oppstod rask søt musikk. Dette skulle bli begynnelsen på et forhold som varte helt til Kari døde i 2019. I 1971 flyttet Rolf og Kari med Heidi og Wenche til Ytre Arne utenfor Bergen. Der bodde de et år før Kari og Rolf kjøpte rekkehus i Nipedalen på Lyngbø i Bergen. Mens barna var små hadde Kari deltidsjobb på forskjellige klesbutikker i Kristiansund. Hun jobbet en stund hos brødrene Borochsteins på Dressmagasinet øverst i Kaibakken, deretter var hun i noen år i skobutikken som lå vegg i vegg. Senere var hun hos Nytt og Nett i Hauggata. Hun var også aktiv i Røde Kors, og bidro blandt annet med å gå mannequin når nye kleskoleksjoner skulle lanseres. Vi vet ikke akkurat når, men på et tisdspunkt fikk jobb på skoletannlegens kontor på Allanengen barneskole i byen. Vi barna husker godt at det var litt tryggere å gå til tannlegen når mamma var der. Kari begynte å jobbe på Det odontologiske fakultet da familien flyttet til Bergen etter at Knut døde. Etterhvert ble hun meget engasjert i kunstnerisk aktivitet og begynte bla å male veggmalerier i voksen alder. Hun startet med poreslensmaling, gikk over til glassmaling, som hun holdt på med til hun var over 80 år. Hun malte både med acryl, oljefarger og akvareller, og deltok på mange lokale utstillinger i Bergensområdet, fortrinnsvis Åsane der hun bodde. Kari holdt kurs i porselensmailong, olje- og akrylmaling, samt akvarellmaling helt opp til hun var rundt 80 år. Alle som kjente henne Kari var på alle måter en lys sjel. Hun var åpen for det meste og med på alt som var morro. Nysgjerrig og interessert i det meste og holdt aldri tilbake for å prøve noe nytt. Enten det gjaldt mat, moter (klær) eller kunst. Hun jobbet i mange år i forskjellige klesbutikker både i Bergen og Kristiansund, og var alltid feiende flott når hun gikk på byen med venninger eller for å handle. Samtidig tok hun seg selv lite høytidelig, og begynte det å regne når hun fartet rundt i byen, nølte hun ikke med å trekke på seg en dusjhette hun alltid hadde i vesken, og brydde seg lite om at hva folk tenkte eller sa. Hun brydde seg i det hele tatt veldig lite om hva andre mente. Hun var modig og tok sine valg både i livet og i stil. Hun hadde stor sosial omgangskrets og mange venninner som hun tok godt vare på og som var veldig glad i henne. | Haugnæss, Kari (I590)
|
| 195 | Da Knut ble født bodde familien i Bakkegt.14b i Trondheim. Senere ved folketellingen av 1925 for Trondheim, bodde familien i Bergsligt nr. 15., 2. etg. Der hadde familien 4 rom og ett kjøkken. Årlig husleie var kr. 900,- og huseier var H. Hellem.«s5» Knut studerte til maskiningeniør på ingeniørhøyskolen i Göteborg, og etter han var ferdig fikk han seg jobb som driftsleder på Berserk fabrikker i Kristiansund. Knut var en aktiv sportsmannn i hele sitt liv, og brukte mye tid sammenmed familien ute på ski eller til fots i området rundt Kristiansund. Da barna var blitt store nok, dro familien på påskeferie hvert år til Storås i Meldal for å gå på ski. ellers var det ut på tur hver søndag, enten det var på ski om vinteren, til fots i fjellet eller bærplukking i Byskogen på Frei, eller fisketur langs svabergene på Frei. I sin ungdom var Knut også en aktiv idrettsmann. Han var muligens inspirert av sin far John Fjeldvig, som var med i stifte sportsklubben Brage i Trondheim. I 1936 kom han på 4. plass i et slalomrenn i regi av Trondheims skiklubb i klassen «Menn tidligere upremiert», og i 1938 på 3 plass i klassen «C». Knut døde så altfpr tidlig, bare 51 år gammel. Da var barne 10, 13 og 16 år gamle. Ca ett å etter at Knut døde flyttet Kari med barna Heidi og Wenche til Ytre Arna ved Bergen. | Fjeldvig, Knut (I75)
|
| 196 | Da Peder og Gunhild gifter seg, står Peder oppført som soldat 1801: Bosted Hognes, Sokn: Wiggen, Prestegjeld: Bynes, Amt: Trondhjem I Geitastrandboka er Per og Gunhild beskrevet slik: 20 februar 1778 skjøta Schøller bruket til Per (Peder?) Ingebriktsen Storsand for 434 rdr. Slik kom det velstandsfolk til Haugnes, og alt vart som nytt Per ingebriktsson og Gunhild Bentsdt hadde hatt Litlsandan på andre sida til fjorden fra 1765 til 1778 og selte den for 140 rdr. mer enn dei gav for den, og Storsanden fra 1769 til 1776, men satt der som bygselfolk. Storsanden tok dei over etter Anders Knutsson og Randi Olsdatter, som kom til Vollen. Det var visstnok slektsskap mellom desse to familiene, gjennom Klemmetsmo-folket.«s63 S. 351.» Denne familein satt med en særskilt økonomi. Helt fra de kom til Hugnes, drev de utlån av penger og gården fungerte som en bank for bygdefolket. Det kom også folk fra nabogrendene, for å låne penger av Bent og Per Bentsoon og Per Ingebruktsen. De hadde hatt penger stående i de fleste gårdene i bygda. | Ingebrigtsen Storsand, Peder (I833)
|
| 197 | Da var han enkemann | Johnsen Fjeldvig, Snekker og Bødker Anders (I157)
|
| 198 | Dåp bekreftet i kirken | Olsen, Ole Weblungsnes (I3217)
|
| 199 | Dato er sånn cirka, hentet fr folketellingen | Pedersen Skancke, Jens (I3409)
|
| 200 | Dato hentet fra bilde av gravsten | Haaseth, Øyvind Martin (I142)
|