Familien Fjeldvigs slektsside

Svendsen Hiberg, Lars[1]

Mann


Personlig informasjon    |    Notater    |    Kilder    |    Alle

  • Navn Svendsen Hiberg, Lars 
    Kjønn Mann 
    Alias Lauridtz  [1
    Person ID I6856  Fjeldvig
    Sist endret 7 Nov 2020 

    Far Larsen Hiberg, Svend 
    Famile ID F5060  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Barn 
     1. Larssen Hiberg, Svend,   f. 1682, Hiberg i Åsen, Nord-Trøndelag Find all individuals with events at this location,   d. 1762, Hiberg i Åsen, Nord-Trøndelag Find all individuals with events at this location  (Alder 80 år)
    Sist endret 7 Nov 2020 
    Famile ID F5059  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Lars Svendsen Hiberg er i kildene oftest nevnt som Lauridtz. Han overtok garden etter sine foreldre en gang omkring 1690. I tingbøkene er han nevnt flere ganger, bl.a. ble han i januar 1696 saksøkt av Paul Kjølen fra Ekne, for at Hibergshesten ved Vang kirke hadde bitt Pauls hest helseløs. I 1700 ble Lauridtz Hiberg sammen med Lauridtz Fåren saksøkt av fogden for i vaktholdet over Jens Spilset, som hadde sittet 1 arresten på Hellem. Fangen hadde rømt ved nattetider, noe de ikke kunne nekte for. De ble dømt til A gjøre opp for seg med fogden 1 minnelighet, pga. «deres uvitenhet».
      11711 betalte Lars Hiberg skoskatt for 5 personer på garden, samt for 2 «Huusfolch». Så kom krigen i 1718, og i Hiberg gjorde svenskene skade for i alt 31 riksdaler og 48 skilling. De tok 4 tønner bygg, 1 tønner havre, 10 lass høy, 1 ku, 5 sauer, 20 tønner neper, kler og matkorn.
      Lars hadde fatt 2 riksdaler i svenske penger som oppgjør for varer som svenskene først hadde kjøpt. For å legge hindringer 1 veien for de svenske troppene, hadde norske soldater slått i stykker 2 båter for Lars, og denne skaden ble taksert til 7 riksdaler. Navnet på kona til Lars vet vi ikke, men det er sikkert at han var gift og hadde minst en sønn, Svend, som overtok som bruker etter Lars.
      Svend Larssen Hiberg overtok etter alt å dømme som bruker av garden etter sin far en gang omkring 1720, og stod for drifta til sønnen Ole overtok som bygselmann 1 1760. [1]

  • Kilder 
    1. [S8] Bygdebok for Åsen. Gårds- og slektshistorie. Bind 1, Åsen Historienemd, (Utgitt av Levanger Bygdeboknemd og Åsen Historienemd), s 16.