Familien Fjeldvigs slektsside
Notater
Treff 801 til 850 av 1,711
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 801 | Jeg finner en Bernt i “Døypte i Inderøy prestegjeld 1733-1762” i Digitalpensjonatet, med et barn ved navn Ole, døpt i 1748. Det kan være den riktige Bernt, men noe usikkerhet finnes dog. Denne Bernt skal ha bodd på et sted som heter Qverkild, og kona het Maritte Ellefsdatter. Inderøya på den tiden var nok tynt befolket, og sannsynligheten for at en far ved navn Bernt med en sønn født på den tiden vi her ser etter, skulle forekomme to ganger ansees som relativt liten. | Bentsen Qverkild, Peder (I5834)
|
| 802 | Jeg finner en Bernt i “Døypte i Inderøy prestegjeld 1733-1762” i Digitalpensjonatet, med et barn ved navn Ole, døpt i 1748. Det kan være den riktige Bernt, men noe usikkerhet finnes dog. Denne Bernt skal ha bodd på et sted som heter Qverkild, og kona het Maritte Ellefsdatter. Inderøya på den tiden var nok tynt befolket, og sannsynligheten for at en far ved navn Bernt med en sønn født på den tiden vi her ser etter, skulle forekomme to ganger ansees som relativt liten. | Bentsen Qverkild, Ellev (I5835)
|
| 803 | Jeg finner en Bernt i “Døypte i Inderøy prestegjeld 1733-1762” i Digitalpensjonatet, med et barn ved navn Ole, døpt i 1748. Det kan være den riktige Bernt, men noe usikkerhet finnes dog. Denne Bernt skal ha bodd på et sted som heter Qverkild, og kona het Maritte Ellefsdatter. Inderøya på den tiden var nok tynt befolket, og sannsynligheten for at en far ved navn Bernt med en sønn født på den tiden vi her ser etter, skulle forekomme to ganger ansees som relativt liten. | Bentsen Qverkild, Oluv (I5836)
|
| 804 | Jeg finner en Bernt i “Døypte i Inderøy prestegjeld 1733-1762” i Digitalpensjonatet, med et barn ved navn Ole, døpt i 1748., noe som ser ut til å stemme med “Ole Berntsen” i neste generasjon Det kan være den riktige Bernt, men noe usikkerhet finnes dog. Denne Bernt skal ha bodd på et sted som heter Qverkild, og kona het Maritte Ellefsdatter. Hans-navnet går i gjen i neste generasjon, det er med å øke sannsynligheten for at det er riktig familie Inderøya på den tiden var nok tynt befolket, og sannsynligheten for at en far ved navn Bernt med en sønn født på den tiden vi her ser etter, skulle forekomme to ganger ansees som relativt liten. | Bentsen Qverkild, Hans (I5831)
|
| 805 | Jeg finner en Bernt i “Døypte i Inderøy prestegjeld 1733-1762” i Digitalpensjonatet, med et barn ved navn Ole, døpt i 1748.., noe som ser ut til å stemme med “Ole Berntsen” i neste generasjon Det kan være den riktige Bernt, men noe usikkerhet finnes dog. Denne Bernt skal ha bodd på et sted som heter Qverkild, og kona het Maritte Ellefsdatter. Hans-navnet går i gjen i neste generasjon, det er med å øke sannsynligheten for at det er riktig familie Inderøya på den tiden var nok tynt befolket, og sannsynligheten for at en far ved navn Bernt med en sønn født på den tiden vi her ser etter, skulle forekomme to ganger ansees som relativt liten. | Bentsdatter Qverkild, Brynille (I5833)
|
| 806 | Jeg har ikke noen særlige opplysningerom Samuels aner, men har litt bakgrunn for hans liv. Samuel var sønn i 1. ekteskap og Johannes giftet seg 2. gang med Kristine Pedersdatter Vildskog (enke). De hadde ingen barn sammen. I 1849 giftet han seg så med Siri Ødegården og ble da samtidig eier av Grimsrødødegården (en husmannsplass som kan spores tilbake til Svartedauen) I Våler bygdebok, gårdshistorie for Svinndal bind 2, er Samuel beskrevet som en ustadig kar som kom lett til sine tre gårdsbruk men mistet dem alle. Han solgte ut gården i biter, men var i stadig pengemangel og det ble holdatter flere mindre tvangsauksjoner. Siri og Samuel flyttet til Slunkerud som de overtok etter Samuels far Johannes og hadde bruket i 2-3 år. Som et apropos kan nevnes at forfatteren av Våler bygdebok, Einar Pedersen, idag er eier av Grimsrødødegården. Han kjenner dette området og kan sikkert kontaktes på e-post einar.pedersen@valer-of.kommune.no Samuel og Siri Olsdatter forpaktet, som nevnt, Søndre Fløterbråten fra 1865 til 1871. Han overtok Vildskog, et bruk et par kilometer fra Fløterbråten i 1871, bruket ble testamentert til ham av Rasmus Engebretsen. Samuels kone, Siri, var datter av tidligere eier av Vildskog. Etter at Siri døde giftet Samuel seg med Marie Pedersdatter i 1873. I flg bygdeboka fikk de to barn sammen. Marie hadde 2 barn før hun giftet seg med Samuel. Også her kom Samuel i økonomisk trøbbel. Han solgte gården i 4 deler i løpet av 10 år. I 1885 solgte han resten av Vildskog og bodde sine siste år på Fløterbråten. | Johannessen, Samuel Vidnes (I3551)
|
| 807 | Jens Gabrielsen hadde gården til 1857, da han solgte den til sine tre eldste sønner. Gabriel Jenssen overtok hovedgården, mens de to andre måtte flytte ut. Jensstu sto da oppe i ”Gården” til utskiftningen i 1887, da husene ble flyttet ned til der de nå står. | Gabrielsen Singstad, Jens (I4224)
|
| 808 | Jens Knutsen hadde gården til 1862, da han hadde utstedt skjøte på den til sin brorsønn Jens Jakobsen. Han flyttet da til Hamna. (E.Ø.) | Knutsen, Jens Singstad (I4284)
|
| 809 | Jobbet som tjenestejente i Levanger 1865. Jobbet som tjenestejente i Levanger 1865.,«s134 http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f61701&gardpostnr=11&personpostnr=129&merk=129#ovre», «s134 http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f61701&gardpostnr=11&personpostnr=129&merk=129#ovre» | Iversdatter Knipenberg, Sigrid (I780)
|
| 810 | Johan Jørgen var 5. barn av Ole Anderssen (Jonsen) Bjørnør og Ellen Hansdatter Lynx. Han tok over gården, og giftet seg med Dordi Olsdatter Dyrdal fra Åsbardet. | Olsen, Johan Jørgen Bjørnør Hofsmo (I4720)
|
| 811 | Johanna hadde to søstre, Astrid og Hjørdis. Astris ble født i 1889 og ble 91 år gammel, mens Hjørdis bla født i 1892 og ble 82 år. Astrid giftet seg med Tore Skagseth og fikk 2 barn (litt usikkert om det var flere), Johanna og Ingvald. Hjørdis giftet seg med John Fjeldvig. Han var disponent i Mendelsom Manufaktur, og de bodde i Sverdupsvei i Trondheim. De fikk ett barn, Knut Fjeldvig. Knut utdannet seg til sivilingeniør og fikk jobb som driftsleder ved Berserk fabrikker i Kristiansund. Han og Kari Haugnes, flyttet dit og giftet seg. Knut arbeidet ved Berserk fabrikker frem til han døde i 1969, bare 51 år gammel. De fikk 3 barn: Tove f. 1953, Heidi Sitara f. 1956 og Wenche f, 1958. Etter Knuts død traff Kari Rolf Meyer Andersen fra bergen og familien flyttet dit i 1971. | Hammer, Johanna (I449)
|
| 812 | Johannes og familien bodde på Vettei ei tid mens foreldrene til Johannes boddei Valdres. Johannes og Mattea hadde før bodd på Hellelo og i Plassen, (Frammi). Senere flyttet de til Valdres og Årdal. De har i alt 10 barn.«s99 s. 481-482» | Johannessen Gram, Johannes (I1163)
|
| 813 | Johannes og Sønneva var husmannsfolk i Enden. Ellers var det som snekker og nevenyttig mann han var mest kjent i bygda. “Ende-bilen” - var bygd på ei dragarskjerre med et sykkelhjul fremme til å styre med - er ennå et stykke ferdselshistorie som enno den dag i dag lever på folkemunne. Johannes konstruerte et kjøretøy, som rettnok var mortorløst, det måtte dras oppoverbakke. Men unnabakken, fra stølen og hjem, var det et imponerende skyssmiddel både for varer og folk. Riktig nok kunne det gå vel fort, og det siest at både passasjerer og varer lå igjen i veien nedover Maristovelia. Johannes var også felespiller. Han og “en fra Sælto” var til og med en gang til Bergen og spilte.«s99 s. 696» | Ørjasson Gram, Johannes Enden (I1193)
|
| 814 | John Johnsen hadde bygsel på gården til 1747, da hans sønn Ole Johnsen kjøpte den av Christoffer Grøn for 125 rdl. Han har fått utstedt kgl. skjøte på gården Ysland i 1760. (E.Ø.) | Joensen Yslandshaugen, Joen (I4229)
|
| 815 | John Johnsen Utnes kjøpte i 1832 en gård i Ølstøren som han siden delte mellom sine to sønner Even Johnsen og Johan Petter Johnsen. John Johnsen Utnes hadde gården til 1849, da han skjøtet den til sin sønn Even Johnsen for 300 spd. og kår. Fanejunker (E.Ø.) | Johnsen, John Utnes (I4254)
|
| 816 | John Knutsen bygde opp husene i Jostu omkring 1780. Han hadde gården til sin død i 1819. På skifte etter ham i 1822 har arvingene i boet skjøtet gården til hans eldste sønn Knut Johnsen for 312 spd. (E.Ø.) | Knutsen Singstad, John (I4240)
|
| 817 | Jon Eriksen får skifterettens skjøte på gården Gjelvold i 1773 for 600 rdl. Han er ved folketellingen i 1775 bosatt på gården, ugift, men har en husholderske med navn Beret Nilsdatterr. Jon selger gården i 1784 og flytter til Østeråsvald i Sparbu, I "Adressa" den 19 juli 1811 etterlyser sorenskriver Hammer etterkommere av Jon sin søster Brynhild Lein, som døde barnløs etter to ekteskap. Det opplyses at Jon er død, men har disse etterlatte barn: Johannes, på Bakklandet i Tr.heim, Erik, på Vangberg Frosta, Marta, på Viken Frosta, Ingeborg på Vangberg Frosta, og Iver, som er på Dalen i Ekne. | Eriksen, Jon Trones (I3762)
|
| 818 | Jon Jesperson, som etter all sannsynlighet var gift med Ragnhild, men ellers med ukjent opphav, bygslet (leide) halve gården Belle i Lesja, i 1690. Han som hadde gården før het Nils Janssen og overlot gården til Jon i 1616. De eide jo ikke gården når den var bygslet, så det var ikke noe salg. Nils drev gården fra slutten av 1500-tallet eller på begynnelsen av 1600-tallet. Den delen av gården som Jon overtok het «Systugu». | Jespersen Belle, Jon (I3273)
|
| 819 | Jon Olsen Hammer ble neste bruker av Hammergården etter sin far Ole Ellevsen. Han fikk skjøte fra faren for 1000 tiksdaler på nyåret i 1786. Han hadde alt i 1772 kjøpt opp justisråd Hornemanns andel i gården (12 marklag av Reins Klosters gods). Jon Olsen Hammer ser ut til å ha vært en aktiv kar i bygda. Han drev skysstasjon her, og ellers kan nevnes at han i 1795 fikk tillatelse tilå bygge opp et sagbruk i Melhuselva. Han var også aktiv med da prestens andel av tienda i 1785 skulle bortforpaktes til “Aasens almue”. Kona Sissel Olsdatter kom opprinnelig fra Grenne østre (gnr 216), men var først gift med Guttorm Andersen Holing (gnr 181). Jon Olsen hadde gården til sin død.«s8 s.233» | Olsen Hammer, Jon (I796)
|
| 820 | Jon var først gift med Mette Arntsdatter på Hiberg, og drev gården der fra august 1837 til kona døde i barselseng i 1829. Han giftet seg opp igjen med Johanna Eriksdatter Kolsum fra Skogn i 1820. De flyttet da fra Hibert til gården Hammer. Hammer var Jons farsgård. Jon overtok som eier av gården våren 1849, med skjøte fra faren for 2500 spesidaler og kår. Han skal ha bygd ny stuelån på gården i 1846, før han overtok. Dette er den stuelåna som i dag er i bruk på gården. Jon Olsen Hammer var eier av Hammer til høsten 1887. | Olsen Hammer, Jon (I2360)
|
| 821 | Jordarbeider og murersvend, Soggemoen husmannsplass | Larsen Marstein, Even (I84)
|
| 822 | Juni | Haaseth, Helen (I783)
|
| 823 | Jørgen Magnus Haaseth vokste opp på husmannsplassen inder Haaseth gård i Fræna. I kirkeboken fra Jørgen Magnus konfirmasjon, er Håset oppgitt som fødested. Familien bodde på en liten husmannsplass oppe i lia og var antakelig et bruk under Haaseth gård i Fræna. Det lå oppe. I dag er husene borte, og nye hus er satt opp. Magnus begynte på skolen i Haukås kreds i 1883. På det kommunale arkiver i Ålesund finner vi utdrag av skolen karakterutskrift. Skolekarakterene til Jørgen Magnus var slettes ikke så verst. Han fikk bla 3 i salmer, 2,5 i bibelhistorie, 3 i katekismus, 3 i lesning, 3 i skriving, 3 i regning og 3 i sang. Videre hadde han 2,5 i “Fatteevne” og : 2,5 2 forsømte dager det året. Vi finner karakterene hans for årene 1883, 1884, 1885, 1886, 1887, 1888 En gang på slutten av 1880-tallet reiste Jørgen Magnus til Kristiania. Der treffer han Hanna Evensdatter Haaseth, og senere finner vi dem i Kristiania i 1899 og 1900. Han står oppført som blikkenslagersvend og Hanna er manufaturforretningsdame. Adressen deres er Strand gaten. 7 . Det er usikkert om Hanna og Magnus møtte hverandre i Kristiania, eller om de kjente hverandre fra før og reiste dit sammen, men uansett gifter de seg der den 13. mai 1899 i Johanneskirken. Blikkenslager Ole Larsen står som et av vitnene i bryllupet, og det kan være at det var hos ham Jørgen gikk i blikkenslagerlære. I folketellingen av 1900 finner vi Hanna tilbake på Soggemoen, sammen med faren og den ynge søsteren Olga. Da har hun også lille Olga med seg der, født 6. januar der. Jørgen derimot, er ikke på Soggemoen. 17. juni 1900 reiste han alene til USA i 1900 fra Christiania med båten Thingvalla. I skipsmanifestet står det at han var 25 år, gift og at han var “Sailor”. Endelig stoppested var New York og han betalte for overfarten med egne midler. Han hadde 35 dollar da han ankom New York. Det står også i manifestet at han skulle møte Knut Haaseth. Dette var den første tur over Atlanteren og han ankom Ellis Island den 17. juni 1900. Hanna ble igjen og riste hjem til Soggemoen til sin far, og bodde der mens Magnus var i Amerika. Magnus kan ikke ha blitt lenge i USA, for i 1902 så blir deres annet barn født, Anna Helene. Magnus slår seg ned som blikkenslager, og familien bosetter seg etterhvert på Veblungsnes. Den andre reisen til Amerika var 14.Mai 1923. I skipsmanifestet av 1923 for båten “Fredrik VIII”, også denne gangen fra Christiania, står han oppgitt som “White Smith” (blikkenslager). Videre opplyses det at han kunne både lese og skrive, og at hans siste bosted var Vestnes i Romsdal og at han var gift med Hanna Haaseth. Hans endelige bestemmelsessted var New York, Broklyn. Han hadde betalt reisen selv, og hadde 65 dollar da han ankom New York.. Han skulle bo sammen med en venn: Mr. Helmer Anderson i 539-46.str, Broklyn, New York. Han ble målt til å være 5 ft 8 inch høy, mørke blå øyne og tatovert på underarmene. Leter i Romsdals amt adressebok. Finner bare blikkenslager Haaseth (1907) og Anton Haaseth, blikkenslager (1909) I 1902 var han i skatteklasse 3, (kone og 2 barn), med en inntekt på kr. 400, ingen formue. Betalte kr. 13.20 i kommune og kirkeskatt I 1906 var han i skatteklasse 5, (kone og 4 barn), med en inntekt på 400 kr. ingen formue. Betalte skatt, kr. 6.54 i kommune og kirkeskatt. | Andreassen Haaseth, Jørgen Magnus (I82)
|
| 824 | Jørgen Martinsen og Guro Syversdatter bodde her fra de giftet seg i 1766. I 1768 kjøpte de gården av de forrige brukerne. De kjøpte Folldalshågan, Holåk i 1771 og flyttet nok dit da. I Frænaboka, bind V er det oppført at Jørgen og Gurru først bodde på Seljord Nordre i tiden 1766 til 1768, og at de i 1771 kjøpte Folldalhålån og derfra videre til Stranda på Sunnmørte i 1780. Jørgen bygslet plassen Eiden den 20.10.1789. | Familie: Martinsen Rønningen, Jørgen / Sivertsdatter Sygard, Gurru (F3715)
|
| 825 | Kaagen | Henriksen, Henrik (I6788)
|
| 826 | Kaagen | Henriksen, Henrik (I6788)
|
| 827 | Kaagen | Aslaxsen, Mons (I6800)
|
| 828 | Kaagen | Aslaxsen, Mons (I6800)
|
| 829 | Kan ha reist videre | Petersen Frøen, Anthon (I5669)
|
| 830 | Kan også være 1733 | Eriksdatter Systugu Korsvoll, Kari (I3015)
|
| 831 | Kan være ham, litt usikkert. | Jørgensen Haaseth Rønningen, Andreas (I451)
|
| 832 | Kari og Knut reiste til Bergen da Knut var ferdig med utdannelsen sin, det Knut fikk arbeid på Sundt varemagasin og Kari arbeidet for tannlege Tokken Trædal. Dette var mens de var forlovet. Knut bodde på Eidsvågnesset og Kari var barnepike. Deretter flyttet de til Eidsvågnesset. Kari bodde hos en famlie, mens Knut bodde sammen med en kollega fra Sundt. Knut søkte jobb på den tiden, og fikk stilling ved Berserk fabrikker i Kristiansund. Først jobbet hun hos tannlege Nesse, men fikk tilbud om jobb hos Tokken Tredal. Han jobbet litt på teateret i tillegg. | Familie: Fjeldvig, Knut / Haugnæss, Kari (F14)
|
| 833 | Kari var født blind. | Siversson Nørstegard, Kari (I5567)
|
| 834 | KArl Pertter Arntsen Innerøya og kona Metter Mortinusdatter overtok som husmannsfolk på plassen Holingmyra, gnr.181, bnr.6 .etter at Jonetta flyttet fra plassen (ca 1885) etter at mannen døde 1880.s De hadde først bodd under en av Grennegårdene. De overtok Grennesvedjan ca 1880, men ble her bare få år. De hadde hus på den øverste tomta i plassen. Dertter flyttet familien til Holingmyra (Syrstad, gnr 181, bnr. 6). Kona Mette døde her i 1888. Barna vokste opp på forskjellige steder i bygda, mens Karl etterhvert kom på legd. Han bodde en tid i Aspåsen, og døde i Mossingan i 1911., ,, ,«s8 s. 282», «s8 s. 280», «s68 s.320» | Arntsen, Karl Peter (I1481)
|
| 835 | Kårmannskone | Heggelund Eliasdatter Figenschou, Inger (I6743)
|
| 836 | Kavlinavnet er oppgitt i kirkeboken for giftermålet. | Knudsdatter, Marit Kavli (I3244)
|
| 837 | KD1861-Foreldre heter Arnt Jensen Landsem og Martha Johansdatter Landsem 1900 - Når hun dør : Registrert som fattiglem som mannen I Kirkebok Hun konf. i Åre?, Sverige Karolina Arntsdatter? | Arntsdatter, Karolina Lyng (I3686)
|
| 838 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Gjersdal, I.H. (I4633)
|
| 839 | Kilde Anne Grethe Selfors/Mensen | Årbakken, Ole (I4631)
|
| 840 | Kilde Ingmar Seth | Akselsdatter, Oddny Janna (I4952)
|
| 841 | Kilde Ingmar Seth | Seth, Arthur (I4953)
|
| 842 | Kilde ingmar Seth | Seth, Arthur (I4953)
|
| 843 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Seth, I.K. (I4954)
|
| 844 | Kilde må sjekkes | Gabrielsdatter Tøndel F Singstad, Marit (I4221)
|
| 845 | Kilde, datteren sendte mail 4.4.2016 | Dullum, Peder (I2068)
|
| 846 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Haaseth, K. (I143)
|
| 847 | Kjøpe en del av Øygarden av broren Bjørn i 1795. | Christoffersen, Ole Ødegaard (I3296)
|
| 848 | Kjøpe gården inn i slekta igjen, Gården ble solgt til Hans Ringstad den 13.07.1931 for kr. 24000,- og var eier av gården i 3 år. Han var opprinnelig fra Munkebygrenda i Frol, og var bror av Kathrine Løfald Karbo (1818). Navnet RIngstad tok han etter at han som barn kom til Ringstadsveet i Åsen, og vokste opp der. Det fulle navnet var Hans Julius Hanssen Ringstad. Født i Lilleenget under Munkeby i Frol 1878, og var i Åasen da han ble konfirmert i 1894. I sin ungdom var han bl.a. med på byggingen av jernbanen gjennom Åsen. Han bodde i mange år hos sin søster Kathrine. Han var ugift, og døde her i Åsen i 1954. | Jonsen Hammer, Jon (I832)
|
| 849 | Klara er født på Grimsholmen. Grimsholmen står oppført som bopel i 1911. Ft 1910: Pleiesøn Svend Kristian Jakobsen, f. 1905 Ft 1900 bodde de på Skaarøy: tjenestepige Synnøv Jakobsen. I tillegg hadde de to midlertidig bosatt tjenestepiger Elen og Anna Jakobsen og enken Elen Jakobsen uten intekt som var forsørget av fiskeren. Faddere: Jacob C. Johans. Stakeng Peder H. Johans. ib. Andreas T. Peders. Valen Hanna Andersd. Ysteland Johanna C. Andersd. Stakeng Dåpssted: Af Lars T. Johans. Stakeng i Overvær af Husets Folk | Henriksen, Lars Anders (I6721)
|
| 850 | Klemmet Tordsson ble født circa 1420 i Hedmark; (antatt fødselsår). Han var sønn av Tord (ukjent etternavn). Klemmet Tordsson ble gift med Åsa Pålsdatter i Hedmark. Lavadelsmann, kongens ombudsmann i søndre Hedmark. Bodde på Stenberg i Romedal. Han er nevnt i brev av 1448, 1457, 1461 og 1480. Klemmet eller kona hadde tilknytning til Solør og eide atskillig gods i Grue. I 1468 solgte de til Guttorm Halvardsson gm Guro Sigurdsdatter halve Stemsrud i Grue og annet jordegods. Klemmet Tordsson døde circa 1480 i Hedmark; (antatt dødsår). Stangeboka II: Under konge og kirke 1000 - 1660. | Tordsson Stenberg, Klemmet (I6881)
|