Familien Fjeldvigs slektsside
Notater
Treff 501 til 550 av 1,698
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 501 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Hersel, D.E. (I5019)
|
| 502 | Guri Olsdatter Marstein f. 1774 (datter av Ole Olsen Marstein og Kirsten Olsdatter) er en av mine formødre. Hennes eldste sønn, Ole Andersen Alnes f. 1802, giftet seg med Guri Jørgensdatter Skiri. Deres eldste sønn igjen, Anders Olsen Marstein f. 1833, flyttet til Vannøya i Karlsøy, og bosatte seg på Lanesøyra. Her fikk han 8 barn og dermed forfar til flere familier på Vannøya. Guri Olsdatter Marstein f. 1774 (datter av Ole Olsen Marstein og Kirsten Olsdatter) er en av mine formødre. Hennes eldste sønn, Ole Andersen Alnes f. 1802, giftet seg med Guri Jørgensdatter Skiri. Deres eldste sønn igjen, Anders Olsen Marstein f. 1833, flyttet til Vannøya i Karlsøy, og bosatte seg på Lanesøyra. Her fikk han 8 barn og dermed forfar til flere familier på Vannøya.,«s129», «s129» | Andersen Alnes, Ole (I2223)
|
| 503 | Guro Syversdatter og Jørgen Martinsen bodde her (Seljord Nordre på Lesja) fra de giftet seg i 1766. I 1768 kjøpte de gården av de forrige brukerne, nr 8 (Peder var broren hennes). De kjøpte Folldalshågån, Holåk (11-1) i 1771, og flyttet nok dit da. Folldalshågån er en av Holåkgårdene. Familien flyttet fra gården, trolig begynnelsen av 1780-årene og dro til Stranda på Sunnmøre (Langlo eller Ringestad). Den 20.10.1789 bygsla de plassen Rønningen under Eidem gård | Martinsen Rønningen, Jørgen (I5162)
|
| 504 | Gårdbruker (selveier) | Aberhamsen Kojan, Kasper (I4665)
|
| 505 | Gårdbruker og verksarbeider | Aberhamsen Kojan, Kasper (I4665)
|
| 506 | Gården ble også kalt Ratgilhaugen | Jonsdatter, Siri Rathaugen (I4067)
|
| 507 | Gården Rønningen var oppført som krongods omkring 1600 og hørte trolig til erkestolen. I 1660 ble gården pantsatt til Marceliis for kongens pengelån. Den ble i 1747 solgt til Bent Fredriksen av justisminister Hveding inni byen (Trondheim). Fra 1610 var leilendingen Bjørn, Syver og Ole Syversen. Ole Syversen satt som leilending baåde i 1657 og i 1666 og må ha blitt mer enn vanlig gammel. Ett sted ble det sagt at han i 1666 var 100 år. Ole lå i krangel med en hyttearbeider på Svorkmo om et jordstykke. Krangelen at de to møttes i fylla og at Ole slo ihjel hytteieren. Han ble arrestert hos lensmann Jon Moe. Det endte med at Ole rømte etter 2 år, rett før rettsaken og siste dommen skulle falle. Godset til en drapsmann falt tilbake til kongen. Ole hadde ingen egne barn, men en fostersønn, Trond (f. ca 1676). Trond tok over gården etter Ole. Landsskylda ble nå svart til Madame Treschow i Amsterdam. I 1723 fikk gården matrikkel nr 91. I 1743 bygslet direktøt H-R- Müller gården til Trond Fredriksen, og i 1747 fikk Bent kjøpe gården for 350 riksdaler. Bent er derfor den første selveierbonden på gården. Vi antar at Trond hadde en datter Marit, og at det var hun som giftet seg med Bent, og at det var årsaken til at gården ble overført til ham. | Fredrikson Rønningen, Bent (I2410)
|
| 508 | Gårdsbruk | Ørjasson Gram, Johannes Enden (I1193)
|
| 509 | Had hadde Keisu gård 1666-1698 | Eriksson, Erik Keisu (I4549)
|
| 510 | Hadde gården fra 1835 til 1863, da han flyttet med kone og de to minste barna til Lade i Trondheim i 1864 | Johansen, Ola Hofsmo (I4724)
|
| 511 | Hadde ingen barn. | Pedersdatter Tallerås, Eli (I153)
|
| 512 | Haftor tjente i unge år hos lensmannen på Æle i Børsa og seinere hos Ivr Engan i samme bygd. Der var han til han kom til Vollen. Bakgrunnen for dette ekteskapet har vi ikke, men muligens hadde han slektskap hit. Haftor og Karen satt som kårfolk på gården (Slettvollen) til Karen døde og da flyyyet han til datteren på Omunnsgården på Viggja«s63 s. 254» | Familie F931
|
| 513 | Han begraves som Halfvor Storøe. Slekt med Torill Johnsen | Olsen Storrø, Halvor (I2134)
|
| 514 | Han druknet ved kirkebåtforliset 23.05.1805. | Knutsen Singstad, Benjamin (I4313)
|
| 515 | Han er ført opp som far til Marit Kristoffersdatter på Bjørkne i Lesja bygdebok nr. 2, s 245. Etternavn ukjent | Pålsen Bjøkne, Kristoffer (I3271)
|
| 516 | Han er nevt som “svag” i 1810. Døde etter langvarig sykdom. | Olsen Leangen, Otte (I1765)
|
| 517 | Han hadde gården Trøhaugen til 1862, da han solgte det halve av den til sin sønn Ebbe Jakobsen og den andre halvdel til sin sønn Knut Jakobsen. De delte da gården mellom seg. I 1880 har Ebbe Jakobsen solgt sin gårdpart til sine to brødre Knut Jakobsen og Daniel Jakobsen. De delte da denne gårdpart mellom seg. Daniel Jakobsen fikk sin part utlagt som eget bruk, mens Knut Jakobsens part ble sammenføyd med hans gård i Trøhaugen. Knut Jakobsen kjøpte også en tredjedel av Nystugården, og denne parsell ble også sammenføyd med hans gård. | Knutsen Singstad Trøhaugen, Jakob (I4288)
|
| 518 | Han har referansenummer Næmdemann 1721-1758 i 1721 | Andersson, Johan Karvonen (I3577)
|
| 519 | Han kjøpte et jordstykke i Aunet i 1797 og bodde der en tid. I 1801 kjøpte han sammen med sin bror og eierne av Aunet gården Skildbreia for 462 rdl. Han flyttet til Hemne i 1822. | Olsen, Ole Singstad (I4268)
|
| 520 | Han overtok eiendommen Kruuka Junosuando i 1826 | Johansson, Johan Kruuka (I3483)
|
| 521 | Han reise til Amerika i 1893 og kom hjem for å gifte seg. 8.2.1913 reiste Inga Amalie sammen med sin mann, broren Sivert og Gunnerius Lassessen Marstein, f. 1889. | Hansdatter Skiri, Inga Amalie (I5008)
|
| 522 | Han står oppført som kårmann på Sletvold mens Karen Ingebrigtsdatter og Engel Olsen bor der. | Hallvardsen, Ingebrigt (I2572)
|
| 523 | Han var bonde 1650-1690 | Persson Karvonen, Anders (I4577)
|
| 524 | Han var døv og mann og gift med “tante Gumi”. | Johansen, Lunde Kornelius Skill (I2884)
|
| 525 | Han var fabrikkarbeider og hun var sypike | Familie F1024
|
| 526 | Han var først soldat i Turtola med navnet Lillsturk. Da han giftet seg 2. gang med Brita ble ha husbonde på Outinen gård i Juoksengi. | Persson, Gustav Lovikka (I3507)
|
| 527 | Han var husbonde på Kyästäjä og Kuoppala gårder i Lovikka 1682-1704 | Ludvigsson Ludvijk, Nils (I3823)
|
| 528 | Han var husbonde på Lovikka gård i Kainuunlylä 1623-1628. Nybyggere i Lovikka 1640-1659. Han kom redan til Lovikka i 1638-1639 i flg Torndalens historie II, side 14. | Joensson Olkkuri, Ludvig (I4531)
|
| 529 | Han var i 1742 bosatt på Sunndalsøra, hvor han gikk under navnet Jochum Bergbryter, alias Jocum Olsen Øren eller Rugeldal. | Olsen Øren Rugedal, Jocum (I5760)
|
| 530 | Han var stamfar til den danske linjen. | Halvorsen, Isak Bjørnebo (I2166)
|
| 531 | handelmann og jekteskipper | Figenschou, Peder (I6749)
|
| 532 | Handelsmann og jekteeier | Christensen Ringkjøb, Rubert (I6769)
|
| 533 | Handelsmann og jekteskipper | Figenschou, Jeremias (I6753)
|
| 534 | Hanna ble døpt i Grytten kirke den 10. april 1873. Fadderne var skolelærer J. Schei med kone, gårdbruker Peder S. og kone og enke Anna J | Evensdatter Soggemoen, Hanna (I83)
|
| 535 | Hans alder er feil i forlketellingen av 1865 | Olsen, Selveier Fisker Christian (I1301)
|
| 536 | Hans fikk bygsel på 4 pund den 10.11.1762 av Ole Alsing, og han er nevnt som lagrettemann 1766. Hans var en ivrig jeger og var en av de dyktigste bjørneskytterne i Fræna på den tinden. På høsttinget, som ble holdt på gården Vestad den 13.10.1769 viste han frem skinnet av en fullvoksen bjørn og to små bjørner han hadde skutt samme høsten. På høsttinget i Bud 1773 viste han frem skinnet av en fullvoksen bjørn, og det samme gjorde han på høsttinget 1781. I 1789 (i Bud), kom han med skinnet av 3 voksne bjørner. Disse hadde han skutt 3 mnd tidligere, alle på en dag. To hadde han skutt under svømming, den siste på en holme utenfor gården Aure (Aureholmen eller Svansholmen). For denne bragden fikk han tildelt 6. rdr i premie av Det Romsdalske practiske landhuusholdningsselskap. I 1778 ble Hans stevnet for tinget av Johan Moldegjerndet for resterende tjenerjønn. Johan hadde tilgode 4 riksdaler 3 ort. Hans tapte saken og måtte betale det han var skyldig. I 1781 ble han på nytt stevnet, denne gangen av Nils Knutsen Haukås for resterende 2 års tjenerlønn og klede, tilsammen 11 riksdaler. Saka ble ordnet mellom partene. Det ble hold skifte etter Hanse Andersen den 3.11.1795. Verge for enken var Tønnes Jonsen Ukelberg. OG for barna Paul Ingebrigtsen Kvalnes, Lars Andersen Svinøy, Elling Knutsen Aure og Nils Jensen Beøy. Brutto formue 102 riksdaler 2 ort 6 shilling. Gjeld 65 riksdaler 1 or 22 shilling. Etter oppgjøret med boet: “Derefter tilkiendegav Enken, at hun af Armod og fattigdom, har været nød til at frasige seg gaardens videre brug og opgivet samme for sin tilkommende Sviger Søn Erich Pedersen Hoemsness”. Det ble så holdt offentlig auksjon over alt boet på bruket den 9. mai 1795.«s208 s. 21» | Andersen, Hans Hoemsnes (I2843)
|
| 537 | Hans Kehr fra Østerrike var i Norge rundt 1940, i Trondheim. Han skal ha møtt Ingrid da hun arbeidet som husholderske for Paltielfamilien i Trondheim i 1940, Og datteren, Karine ble født i 1941. | Kehr, Hans (I4969)
|
| 538 | Hans var bror til Jesper Jonsen Belle, og overtok halve gården (Belle) Nordistugu. Nordistugu lå sammen med Systugu ca 300 meter nedenfor riksveien. Nordistugu kom til da den eldre Belle-gården ble delt i to i 1650-årene. Man antarat gården også ble delt i eldre tid, før Svartedauen i 1350. Det er fortsatt drift på gården i dag, hovedsaklig melk- og kjøttproduksjon. Hans var død i 1683, vi vet ikke nøyaktig når han døde, men det ble holdt skifte i 1683. Det var en veldrevet gård, og blandt eiendelene til Hans fant med ei børse verd 2 daler, en kårde til 1 daler og verdien av buskapen og innbo beløp seg til 41 daler, ca 220 000 i 1980-kroner. En eller annen gang før 1723 kjøpte eienre gården til selveie av arvingene etter jernverkseieren Filipsen, uten at man har funnet noen papirer på det. | Nordistugu Belle, Hans Jonsen (I3272)
|
| 539 | Har DNA match med oldebarnet på DNA Ancestry | Martinsen, Gerhard Hammer (I1586)
|
| 540 | Har ingen flere opplysninger enn det som står i Aal bygdesoge. | Familie F397
|
| 541 | Har ingen opplysninger om ham. Er bare nevnt som far til Mons Engelsen, som giftet seg med Gunhild Olsen, Klomstein«s63 s.368» | Engel (I2650)
|
| 542 | Harald Gullikstads kone kalles i Rørosboka Guri Svendsdatter (bind 5, side 226). I kirkeboka (DA) kalles hun Guren Lorentsdatter, og jeg tror hun er den samme som Gjørri Lødensdatter Gullikstad som ifølge Rørosboka (bind 5, side 208 ) er nevnt i skiftet etter Mogens Pedersen Jemt (Rugeldal) og Marit Pedersdatter i 1727 - de andre som er nevnt er hennes halvbrødre Peder Monsen (Rugelsjøen) og LØDEN Monsen (Rugeldal). | Svendsdatter, Guri (I4521)
|
| 543 | Harald Johannes Rasch var pleiebarn hos familien Hammer. Han ble født i Trondheim den 15.5.1908. Han tok senere navnet Hammer. Foreldrene var ungkar og kjøpmann Henrik Rasch og tjenestepike Johanne Gjertine Johansdatter. Faddere: Johannes og Elen Anna Hammer, Hjørdis Hammer, Kaptein Hans Hellem og Fru Olga Hellem Finner faren Henrik Rasch i Måsøy, som kjøpmann på Havøysund handelssted. Der bor han sammen med sin bror Gjerdt Rasch f. 1871 og en husbestyrerinne M. Rasch f. 1841., | Rasch, Harald Johannes (I3059)
|
| 544 | Harald Pedersen Gullikstad døde i en ulykke pa? gruven og ble begravet 2 Søndag efter paaske 1800 64 a?r gammel. | Pedersen, Harald Gullikstad (I4508)
|
| 545 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Fjeldvig, H.S. (I595)
|
| 546 | Hemsedal | Johannesdatter Gram, Solveig (I1187)
|
| 547 | Henrik Hansen står oppført i kirkeboka som far til Klara. Der står han med fødslesår 1856. Dette kan være feil da familiens kilder oppgir 11.6.1860 for fødselsdato (Annbjørg) | Hansen, Fisker Henrik Magnus (I1086)
|
| 548 | Henter fra datteren Aslaugs KB for dåp | Fredriksdatter, Marta Bertine (I2611)
|
| 549 | Hentet fra Bygdabok for Dovre: Den første brukaren vi høyrer om, var Guttorm Engelsgard. Han var brukar både ved skattemanntalet i 1610 og i 1614, og han betalte holding i alle fall frå 1613 og fram til 1638.1 tillegg til Engelsgard betalte han også holding for 1 hud i ein øydegard. Vi veit ikkje kven han var gift med, men kona kom truleg frå Skeie (25/1), for i 1624 åtte Guttorm 72 hud i Skeie, og dette var giftingsgods. Neste brukaren var sonen Hans. Han betalte førstebygsel i 1640 for 2 huder krongods i Engelsgard som "hans moder for han-nom godvilligen oploed". Hans sto som brukar ved matrikuleringa i 1647 og ved matrikuleringa i 1668. Sonen Guttorm tok over, men han døydde alt i 1677, og enkja Kari Eriksdotter gifta seg opp att med Peder Siversson frå Nørstegard (42/1). Det var truleg Peder som kjøpte den delen av garden som tidlegare var krongods, og han vart i 1697 stemna av enkja etter futen Jørgen Phillipsen på grunn av ein obligasjon frå 1696 på 70 rd. etter kjøpet av garden. Truleg hadde han kjøpt gårdparten av Jørgen Phillipsen. Peder døydde i 1698, og buet etter han var på brutto 106 rd., netto 29 rd. Dessutan åtte han 2 lh hud i garden. Hausten 1700 kom enkja hans, Kari Eriksdotter, saman med enkja Marit Olsdotter på Nørstegard i konflikt med Simen Hansson Tofte fordi han hadde tatt noko tømmer som dei hadde hogge i lia på vestsida av Lågen. Enkjene meinte dei hadde felleseige med Tofte i lia her, men Simen påsto at dette var eigedomen til Tofte aleine. Simen vann saka, og enkjene måtte betale sakskostnadene. I Kari skifta i live i 1714, og eldste sonen Siver overtok garden. Samstundes fekk han bygsel på ei hud engeland som vart kalla Audegard og som hadde vore brukt under Engelsgard. Men Siver fekk ikkje skøyte frå søskena sine før i 1723., | Guttormsen Engelsgard, Hans (I3023)
|
| 550 | Hentet fra Bygdabok for Dovre: Den første brukaren vi høyrer om, var Guttorm Engelsgard. Han var brukar både ved skattemanntalet i 1610 og i 1614, og han betalte holding i alle fall frå 1613 og fram til 1638.1 tillegg til Engelsgard betalte han også holding for 1 hud i ein øydegard. Vi veit ikkje kven han var gift med, men kona kom truleg frå Skeie (25/1), for i 1624 åtte Guttorm 72 hud i Skeie, og dette var giftingsgods. Neste brukaren var sonen Hans. Han betalte førstebygsel i 1640 for 2 huder krongods i Engelsgard som "hans moder for han-nom godvilligen oploed". Hans sto som brukar ved matrikuleringa i 1647 og ved matrikuleringa i 1668. Sonen Guttorm tok over, men han døydde alt i 1677, og enkja Kari Eriksdotter gifta seg opp att med Peder Siversson frå Nørstegard (42/1). Det var truleg Peder som kjøpte den delen av garden som tidlegare var krongods, og han vart i 1697 stemna av enkja etter futen Jørgen Phillipsen på grunn av ein obligasjon frå 1696 på 70 rd. etter kjøpet av garden. Truleg hadde han kjøpt gårdparten av Jørgen Phillipsen. Peder døydde i 1698, og buet etter han var på brutto 106 rd., netto 29 rd. Dessutan åtte han 2 lh hud i garden. Hausten 1700 kom enkja hans, Kari Eriksdotter, saman med enkja Marit Olsdotter på Nørstegard i konflikt med Simen Hansson Tofte fordi han hadde tatt noko tømmer som dei hadde hogge i lia på vestsida av Lågen. Enkjene meinte dei hadde felleseige med Tofte i lia her, men Simen påsto at dette var eigedomen til Tofte aleine. Simen vann saka, og enkjene måtte betale sakskostnadene. I Kari skifta i live i 1714, og eldste sonen Siver overtok garden. Samstundes fekk han bygsel på ei hud engeland som vart kalla Audegard og som hadde vore brukt under Engelsgard. Men Siver fekk ikkje skøyte frå søskena sine før i 1723. Og det er truleg i samband med at han måtte løyse ut dei at han i 1724 gav eit pantebrev til Jacob Smith på 100 rd. med pant i ei hud i garden. I 1732 gav Siver eit pantebrev til Sigvald Blakar i Lom på 300 rd. med pant i 2 Vi hud i Engelsgard. I 1737 fekk Siver skøyte på Audegard under Engelsgard som hadde ei skyld på 1 hud og som vart seld på auksjon på Elstad i Ringebu for 60 rd. Seljarane på vegne av kongen var amtmann Jacob Bentzon og biskop Peder Hersleb. Siver og kona Brit dreiv så garden fram til 1738 da dei på grunn av alderdom og stor gjeld gav svigersonen Tjøstol Gudbrandsson skøyte på garden, 3 Vi hud, for 350 rd. Eigentleg var det sonen Peder Siversson som hadde odelsrett på garden, og på grunn av dette kunngjorde Siver på tinget i 1741 at dersom Peder ville ta att garden, måtte han i tillegg til kjøpesummen også betale 78 rd. som Tjøstol Gudbrandsson hadde lagt ut for Siver. I 1749 lyste Siver Bjørnersson Ekre som formyndar for Peder, odelsrett til Engelsgard. Men Tjøstol dreiv etter avtale med Peder garden fram til 1758 da Peder tok over. Peder vart gift med enkja på Bergs-Angard, og dei budde der til dei tok over Engelsgard. Peder og kona Guri dreiv så garden fram til 1772 da sonen Gunnar fekk skøyte for 400 rd. og føderåd til foreldra. Føderådet var at så lenge dei levde, skulle dei ha "en tønde sæds ager hvor ieg selv finder for got at lade den udsaae [-] samt foder for 2de kiør og 8 sauver". Til tinget i mai 1776 hadde Peder stemna Johannes Mikkelsson Haugen for "ærerørige talemaader og nærgaaende expræssioner". I 1801 budde Gunnar Pedersson her med kona Marit Jørgensdotter og barna Guri, Aste, Marit, Brit, Pernille, Kari og Guri, og tenestfolka Guro Iversdotter og Siver Kris-tensson. På garden budde også dagarbeidarane Siver Tjøstolsson og Peder Tjøstolsson. Gunnar døydde i 1811, og i 1812 fekk dottera Guri og mannen hennar, Ola, skøyte på garden. Ola døydde i 1839, og da overtok sonen Gunnar. Det var ikkje så greitt for Gunnar. To av barna døydde same dagen som dei vart fødde, og eit tredje barn døydde berre 4 år gamal. Så døydde kona da det yngste barnet berre var nokre månader gamalt. Gardsdrifta gjekk vel heller ikkje bra, og i 1850 selde han halve garden til svogeren sin, Ola Toresson Nørstegard. Kontrakten vart tinglese først i 1862. Men i 1863 kom garden på tvangsauksjon, og Ola Olsson på Nistugu Dombås (7/1) fekk auksjonsskøyte. Ved folketeljinga 1865 er ikkje garden oppført i det heile. Gunnar var tenestekar på Nistugu Dombås, og Engelsgard var ikkje busett. Ved folketeljinga 1875 var det ingen som budde der, og garden høyrde framleis Dombås til. I 1884 kjøpte lærar og kyrkjesongar Ola Andersson Hattrem frå Lesja (sjå 44/2) garden, og i 1890 budde han her med kona Marit Jørgensdotter og barna Jørgine, Bernhard, Arnt Olaf og Georg Kristian Martin, føderådsmannen Gunnar Siversson Aude-gard, tenestfolka Kari Johannesdotter Tofte-lie og Ola Tostinsson Sanden, og legdslemen Guri Østensdotter Høgbrenna. Ved folketeljinga 1900 er det registrert at Ola budde på Klukkarhaugen saman med sonen Olav. Kona Marit er registrert på Engelsgard med budeia Mari Skjelstad og gards-karen Ola Kyrkjestugu. Saman med dei budde fattiglemen Guri Høgbrenna. Marit og Ola Hattrem var begge lærarar på Klukkarhaugen, han i første høgda med dei største barna, og ho i andre med dei yngste. Der budde og døydde også begge foreldra hans. Ola Hattrem hadde garden fram til 1906 da han selde den til dottera Klara og svigersonen Ole Fremstad. Dei hadde garden berre eitt år før dei selde den vidare til Sivert Bjørnsgard. Han dreiv garden fram til 1948 da sonen Emil tok over. Sonen hans, Egil, tok over i 1981 og er eigar i dag. Bruksdeling Hovudbølet på Engelsgard har aldri vore delt, men det har vore frådelt mindre bruk frå garden. I 1899 vart bruket Audegard (43/3) frådelt. Bustads- og jordbrukseigedom Fremstad eller Marøy (43/4) vart frådelt i 1902. Elles er ein del mindre bustadeigedo-mar frådelte seinare. Husmannsplassen Engelsgardshaugen (43/a) vart truleg bygd rundt 1830, men denne vart nedlagt sist på 1800-talet og gjekk inn i hovudbølet att. Frå 43/1 er frådelt følgjande bnr.: 43/2 Engelsgardslie (1890) 43/3 Audegard (1899) 43/4 Fremstad (Marøy) (1902) 43/5 Heimly (1920) 43/8 Trollbu (1967) 43/14 7(1986) 43/l-l(Ca. 1585-1640): Guttorm Hansson, ca. 1560-ca. 1640, g. m. ?, ?-?, frå Vigenstad. Barn: 1. Hans, ca. 1585, tok over. 43/1-2(1640-1669): Hans Guttormsson, ca. 1585-1669, g. m. Guri Fred-riksdotter, 7-1676, frå Sør-Hole på Lesja(?). Barn: Guttorm, ?, tok over. Fredrik, ?, d. ug. på Siem på Lesja hos systera Marit. Skifte etter han på Siem 5.10.1702. Marit, ca. 1605, d. ca. 1675, g. m. Tore Siversson frå Nørstgard (42/1). Anne, ?, d. før 10.6.1676, g. m. Jakop Hansson frå Bjørnsgard (42/5). Randi, 7, g. m. Jakop Jespersson frå Tostingard (44/1). Dei vart brukarar der. Marit, 7, g. m. Jon Hansson frå Bjørnsgard (42/5). Til Siem på Leesja 43/1-3(1669-1714): Guttorm Hansson, 7-1677, g. m. Kari Eriksdotter, 1656-17.3.1733, frå Systugu Korsvoll (24/3). Dei fekk ingen barn. Kari Eriksdotter g. 2. g. m. Peder Siversson, ca. 1650-1698, frå Nørstegard (42/1). Barn: ? 1. Siver, ca 1676, tok over. Guttorm, ca. 1683, d. 26.4.1741, g. m. Ragnhild Toresdotter frå Slette (50/0). Til Lannem (33/1). Erik, ?, g. ca. 1725 m. Eli Hansdotter frå Slette (50/0). Dei åtte og dreiv også Oppistugu Kårbø på Lesja ei tid. Kom seinare til Augardshågån på Lesja. Marit,?. Rønnog, 1699, d. før skifte 1732. Ho fekk med Jon Hansson frå Nørdre Angardslie (52/8) dottera Marit, 7. Dei var ikkje gift og dessutan tremenningar, så truleg vart det ei leiermålsbot. Rønnaug døydde våren 1732, og det vart halde skifte etter henne på Engelsgard 16.10.1732. Det var og skifte etter Jon på same tid. Truleg var krav om leiermålsbota fremma før, og atter lagt fram på ting på Lesja 3.3.1732. Der kom det fram at broren Siver Engelsgard lenge før hadde søkt Kongen for dei om løyve til å gifte seg. Begge to hadde ei lita jordeige, Jon i Andgardslie taksert til 21 rd., Rønnog i Engelsgard taksert til 4 rd. Men skiftet viser at dei begge var insolvente. Om leiermålsbota vart inndriven - eller kanskje var det den som gjorde dei insolvente - er ikkje kjent. Korleis det gjekk med vesle Marit er ukjent. | Pedersson Engelsgard, Siver (I2833)
|