Toresson Nørstegard, Siver

Familie/Ektefelle/partner: Jonsdatter Ullem, Dorte. Dorte ble født CA 1683 , Ullem; døde 20 Jan 1744, Nørstegard, Dovre, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Siversdatter Nørstegard, Kari ble født 1709 , Nørstegard, Dovre, Oppland.
2. Siversson Nøstegard, Tore ble født 1710 , Nørstegard, Dovre, Oppland; døde 1751, Nørstegard, Dovre, Oppland.
3. Siversson Nørstegard, Jon ble født 1718 , Nørstegard, Dovre, Oppland; døde 1758, Nørstegard, Dovre, Oppland.
4. Siversdatter Nørstegard, Marit ble født 1723 , Nørstegard, Dovre, Oppland.
5. Siversdatter Nørstegard, Ragnhild ble født CA 1725 , Nørstegard, Dovre, Oppland.
6. Siversdatter Nørstegard, Anne ble født 1726 , Nørstegard, Dovre, Oppland; døde FØR 1744, Nørstegard, Dovre, Oppland.

Tore + Hansdatter Engelsgard, Marit. Marit (datter av Guttormsen Engelsgard, Hans og Fredriksdatter, Guri) ble født 1640 , Engelsgard, Dovre, Oppland; døde 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Ca fødselsår

Død:
Ca dødsår

Andre Hendelser og Egenskaper:

• SBOK: Y

Siver + Ottersdatter Budsjord, Marit. Marit (datter av Eriksson Budsjord, Ottar og Iversdatter Nedre Lindsø, Jøda) ble født CA 1615 , Budsfjord, Dovre, Oppland; døde 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• SBOK: Y

Notater:

Hentet fra Bygdabok for Dovre:

Den første brukaren vi høyrer om, var Guttorm Engelsgard. Han var brukar både ved skattemanntalet i 1610 og i 1614, og han betalte holding i alle fall frå 1613 og fram til 1638.1 tillegg til Engelsgard betalte han også holding for 1 hud i ein øydegard. Vi veit ikkje kven han var gift med, men kona kom truleg frå Skeie (25/1), for i 1624 åtte Guttorm 72 hud i Skeie, og dette var giftingsgods.
Neste brukaren var sonen Hans. Han betalte førstebygsel i 1640 for 2 huder krongods i Engelsgard som "hans moder for han-nom godvilligen oploed". Hans sto som brukar ved matrikuleringa i 1647 og ved matrikuleringa i 1668.
Sonen Guttorm tok over, men han døydde alt i 1677, og enkja Kari Eriksdotter gifta seg opp att med Peder Siversson frå Nørstegard (42/1). Det var truleg Peder som kjøpte den delen av garden som tidlegare var krongods, og han vart i 1697 stemna av enkja etter futen Jørgen Phillipsen på grunn av ein obligasjon frå 1696 på 70 rd. etter kjøpet av garden. Truleg hadde han kjøpt gårdparten av Jørgen Phillipsen.
Peder døydde i 1698, og buet etter han var på brutto 106 rd., netto 29 rd. Dessutan åtte han 2 lh hud i garden.
Hausten 1700 kom enkja hans, Kari Eriksdotter, saman med enkja Marit Olsdotter på Nørstegard i konflikt med Simen Hansson Tofte fordi han hadde tatt noko tømmer som dei hadde hogge i lia på vestsida av Lågen. Enkjene meinte dei hadde felleseige med Tofte i lia her, men Simen påsto at dette var eigedomen til Tofte aleine. Simen vann saka, og enkjene måtte betale sakskostnadene. I Kari skifta i live i 1714, og eldste sonen Siver overtok garden. Samstundes fekk han bygsel på ei hud engeland som vart kalla Audegard og som hadde vore brukt under Engelsgard. Men Siver fekk ikkje skøyte frå søskena sine før i 1723.,

Fødsel:
Ca fødselsår

Hans + Fredriksdatter, Guri. Guri (datter av Jonsen Nidstugu Sør-Hole, Fredrik) døde 1676. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Fra Sør-Hole på Lesja

Ottar + Iversdatter Nedre Lindsø, Jøda. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bolig: 1610, Engelsgard, Dovre, Oppland

Notater:

Gnr. 43 Engelsgard
1723: Matr.nr. 121-, skyld: 1 hud 6 skinn, 6 al. vadmål og 18 mk. fisk
1838: Matr.nr. 173 lnr. 320, samla skyld: 3-4-5
1886: Gnr. 43 bnr. 1, samla skyld: 9,33
Namn, areal og ressurstilgang
Engelsgard vart som dei fleste andre gardane
i Bergsgrenda frådelt frå opphavsgarden
Berg ein gong i mellomalderen. Gardsnamnet
er ei samansetting av mannsnamnet Engle
eller lngjaldr og endinga -gard.
Det vart i 1910 funne ein spydspiss frå
vikingtida på garden.
Engelsgard hadde tidleg ei relativt stor
skyld. Ved matrikuleringa i 1668 var skylda
på l1/2 hud, 6 alen vadmål 18 merker fisk,
noko som tilsvara 3 'h hud. Kongen åtte da
'h hud 18 merker fisk 6 alen vadmål og Christiania
Skole 1 hud. I matrikkelen står det om
garden at "engen er god", og at garden hadd~
skog til gardsbruk. Garden hadde sæter pa
"Mitsetter" som er Mesætre i Grimsdalen.
I 1723 åtte framleis Christiania Skole 1
hud men nå åtte brukaren det som i 1668 var
kro~gods, som var 1 hud 6 skinn 18 merker
fisk 6 alen vadmål. Nå står det elles om garden
at den ligg "i soellien", at den er "tungvunden'',
og at "jordarten [er] temmelig god
for endeel og frostlændt for endeel". Garden
hadde nå ingen skog, men sæter qg god
hamn. Dessutan kunne dei hauste eitt lass
høy på utslåtter. .
I dag har garden 82 da jord, 33 da beite, 70
da skog og 110 da anna areal. Det var kyr på
garden til 1973. Våningshuset er bygd i 1956
og driftsbygningen i 1962. Garden har sæter
på Mesætre i Grimsdalen.

Eigarar, brukarar, drift og levevilkår
Den første brukaren vi høyrerom, var Guttorm Engelsgard. Han var brukar både ved skattemanntalet i 1610 og i 1614, og han betalte holding i alle fall frå 1613 og fram til 1638. I tillegg til Engelsgard betalte han også holding for 1 hud i ein øydegard. Vi veit ikkje kven han var gift med, men kona kom truleg frå Skeie (25/1), for i 1624 åtte Guttorm 1h hud i Skeie, og dette var giftingsgods.

Fødsel:
Ca fødselsår

Bolig:
Var den første brukeren av gården Engelsgård, se notater

Guttorm + Vigenstad, Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]